En allianse mellom Trøndelag og Troms så i april ut til å sikre stortingsflertall for å flytte jagerflyene til Ørland, og nå bets hestene over den tomme krybben.

Dagen i dag for akkurat ti år raste for eksempel opposisjonen på fylketinget i Nordland over at Arbeiderpartiets fylkesrådsleder hadde støttet en framskutt base på Evenes og ikke Bodø.

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll forsvarte seg med at han faktisk kunne regne, og alt tydet på at et bredt flertall på Stortinget ville komme til å vrake Bodø. Da gjaldt det å redd stumpene for Nordland, der også Evenes ligger.

Norvoll fikk rett; 14. juni 2012 vedtok Stortinget med 79 mot 23 stemmer å gjøre Ørland til ny hovedflybase. Samtlige representanter for både Ap og Høyre stemte for.

Vedtaket betød at Bodø med et pennestrøk mistet ca. 1.100 arbeidsplasser, eller 4,2 prosent av samlet sysselsetting. Det gjør dette til tidenes største nedleggelser av norske, statlige arbeidsplasser i fredstid.

I departementets utredningsrapport ble det hevdet at mange av de oppsagte vil finne seg ny jobb i Bodø, og man anslo derfor at nedleggingen ville føre til at folketallet i Bodø sank med rundt 700 mennesker.

700 færre bodøværinger. Det var altså prisen lokalsamfunnet måtte betale for å flyttingen av flyene.

Utredningen slår også fast - uten nærmere begrunnelse - at Bodø er en by i vekst og derfor bør kunne tåle dette uten særlige problemer.

Lokalt hadde man tungt for å svelge den påstanden, for der visste man hvor viktig hovedflybasen hadde vært for Bodøs utvikling gjennom 60 år. Kravet om kompensasjon kom derfor fort opp.

Det viste seg da også at nedleggingen slett ikke ble problemfri for Bodøs befolkningsutvikling.

De ti årene før nedleggingsvedtaket steg Bodøs befolkning med 5.200 mennesker, tallet for de ti siste årene er kun 3.600. Og i to av kvartalene i 2021 falt folketallet i Bodø for første gang på svært mange år.

Det politikerne i Bodø etter hvert samlet seg om var et krav om at staten bidro til en flytting av flystripa, for å frigjøre arealer til en helt nødvendig byutvikling.

Den nye regjeringen Solberg aksepterte til slutt dette, og lovet å legge 5,5 milliarder statlige kroner på bordet.

Et samlet Storting bevilget de første 200 millionene på årets statsbudsjett, og Bodøs kompensasjon for tapet av 1.100 arbeidsplasser syntes endelig å være på plass.

Så begynte det å krongle seg til. I fjor høst varslet Avinor plutselig at de vil utsette oppstarten med to år. Begrunnelsen var store tap på grunn av pandemien og andre presserende utbyggingsbehov innen luftfarten.

Både samferdselsministeren og statsministeren har siden uttalt at de fortsatt vil ha en utbygging "etter planen" og i tråd med Stortingets vedtak, men de har ikke villet garantere noe.

Det har gitt andre aktører flybensin på mølla. Senterpartiets mektige mann i det nordlige Trøndelag, ordfører Ivar Vigdenes i Stjørdal mener hans nærflyplass Værnes heller bør få pengene.

Andre kommentatorer, fra Tromsø til Oslo er inne på det samme: å bruke statlige milliarder på å flytte ei flystrip noen hundre meter er et meningsløst samferdselsprosjekt.

I begynnelsen av mai kommer revidert nasjonalbudsjett. Der får vi et slags svar på hva regjeringen mener. Lite tyder på at den der kommer til å løfte fram dette prosjektet.

Ti år er lang tid i politikken og mye tyder på at mange har glemt, eller later som om de har glemt at flyttingen er et byutviklingsprosjekt og en direkte kompensasjon for nedleggingen av 1.100 arbeidsplasser.

Hvis man velger å overser dette faktum blir flyttingen av flystripa bare ett blant mange andre samferdselsprosjekter i dette landet, og da er Bodø antakelig dømt til å tape kampen om pengene.

Krigen i UKraina har dessuten gitt regjeringen det perfekte påskudd for å droppe flyttingen, og heller fokusere flyplassens fortsatte militære betydning.

Det er å håpe regjeringen overrasker Bodø positivt i revidert nasjonalbudsjett; meldingen skal etter planen legges fram akkurat én måned før vi kan feire 10-årsjubileet for Stortingets vedtak om nedleggelse.

Det var turbulent i bodøpolitikken den gang og det bør ikke bli mindre turbulent nå dersom regjeringen nok en gang ofrer Bodø i et politisk spill.