Bispevalget i Sør-Hålogaland er inne i den avgjørende fasen. Alle avstemningsresultater og innstillinger i saken ligger nå hos Kirkerådet som skal fatte endelig beslutning i saken 21.09. I den seneste debatten har ikke minst den lokale prioriteringen i Sør-Hologaland bispedømmeråds innstilling blitt trukket fram som en interessant nyhetssak. Grunnen er at den peker i en helt annen retning enn resultatet av den store avstemningen blant bispedømmets menighetsråd og kirkelig ansatte og blant landets proster.

Samtidig er det også verdt å merke seg en annen side ved denne valgprosessen som har kommet lite fram i det offentlige ordskiftet. Vi er nemlig her vitne til noe som er helt nytt i historien om norske bispevalg. Det nye er ikke at det også i dette valget har lykkes å samle støtte nok til å etternominere en kandidat som ikke var med på bispedømmerådets liste i starten. Det har skjedd flere ganger før. Det som derimot aldri tidligere har skjedd, er at en slik etternominert kandidat går til topps og vinner den store avstemningsrunden i bispedømmet og blant prostene. Den etternominerte har til og med vunnet med svært god margin. Selv om Hallgeir Elstad, som det her er tale om, fortsatt ikke prioriteres av bispedømmerådet i Bodø, viser den store avstemningen at han også lokalt har en bred støtte. Han har da også en sterk lokal forankring, og har omfattende erfaring som en både åpen og folkekirkelig prest i Lofoten.

Dessuten skal en biskop i Norge ikke bare være leder i sitt eget distrikt. Hun eller han har også viktige nasjonale oppgaver på vegne av Den norske kirke. En sentral forutsetning for å ivareta slike oppgaver er knyttet til teologisk kompetanse. Det er sikkert ikke alle typer spisskompetanse i teologi er like nyttige for en biskop. Men nettopp Elstads kompetanse innen den norske kirkens nyeste historie er – ikke minst i dagens situasjon med stor organisatorisk og juridisk omstilling av kirken som institusjon – utvilsomt både direkte relevant og viktig for kirken.

Bispekollegiet bør definitivt ikke ha et flertall av tidligere teologiske professorer i sine rekker. Samtidig er det lang tradisjon både i Norge og i andre land for at også erfaring som teologiprofessor fra tid til annen kan være et godt og tjenlig utgangspunkt for å gå inn i rollen som biskop. I Sør-Hålogaland ligger forholdene denne gangen særlig godt til rette for også å følge opp en slik tradisjon.