Gå til sidens hovedinnhold

Bilhysteriet i Bodø

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Bodø by er et godt eksempel på en by med gunstig utvikling, et urbant sted med liv og utvikling. Hvis vi tenker bakover, om ikke helt til sildeeventyret, men heller utviklingen etter 1945, da det meste lå i ruiner, og en vilje til å skape og vitalisere en drøm om å få til en by til å bli glad i. Så fikk vi da, en handelsby, ofte med nedsettende betydning. Den smule industri lå langt unna sentrum. Likevel en påminnelse om opprinnelsen -sild. Krigens mangel på det meste, har gjort oss i noen grad bevisst på tilgang til nødvendige; varer og tjenester er viktig for å skape et bysamfunn. Da bilen ble frigitt, var det nettopp den handel-standen fikk som hjelpemiddel for utvikling av handelsbyen Bodø. både for kunder og transport av varer til butikkene.

Tog, båt og fly var også nødvendig kommunikasjon for utvikling av byen vår. Bykjernen blomstret med ganske beskjeden biltrafikk. Tilgjengeligheten til butikker og andre tjenester var enkel for Bodøs befolkning. Med blomstringen kom velstanden, med utvikling av musikkliv, kunstliv og mangfold av kulturtiltak, til nesten alles fryd og glede.

Men akk, med velstand følger misnøye og misunnelse. Glemt er «motoren» for den til dels strålende utvikling lille Bodø har fått.

Men ingen ting vokser inn i himmelen. Globalt overforbruk har satt en støkk i oss, hva er en velfungerende småby i den store sammenhengen? Vi er selvsagt medskyldige, men neppe ansvarlig for hele trusselbildet. Tar vi tæring etter næring, er jo hele målsettingen, at utvikling skal tjene alt og alle. Vi skjønner at fråtsing og overforbruk skader grunnlaget; men er det noe poeng i å fjerne hele grunnlaget?

Som vanlig slår reaksjoner på uheldig utvikling tilbake med mangedoblet kraft.

For det første er det viktig å se og korrigere forbruk, men ikke fjerne det. For det andre er bilen tross alt grunnlaget for den positive del av vår velstand. For en god del av oss som elsker og bruker naturen, har ikke «bilhysteriet» nådd ut til områder som virkelig trenger beskyttelse. Både mennesker og dyr trenger natur til kontemplasjon og rehabilitering.

Men akk, i iveren for å rense bymiljøer for støy og forurensning, har den aller viktigste naturlige kilde; naturen selv, fått lide for overforbruk og sløsing av ikke fornybare verdier. Scootertrafikk og annen motorferdsel, og vindmøller som alibi for energibehov, ligger tydeligvis utenfor «allfarvei» for politikere med forvalting og ansvar av de mest sårbare kilder for trivsel. I farten for å «berge» bymiljøer mot forurensning, er naturen, paradoksalt nok et ikke tema for bevaring av kloden. Bylivet trenger kommunikasjonslinjer. Å lage kunstige miljøområder i by som Bodø, river jo ned det gode grunnlaget byen er tuftet på. At kjøpesentra er flyttet ut i periferien, har jo ført til mye ekstra biltrafikk. Parkerte biler i sentrum av Bodø forurenser ikke; folk kan gå til fots fra bilen til de ønskede steder.

Bodø får nødvendige stimulans for videre positiv utvikling, som ivaretar naturlig vekst av byen på alle måter.

Bykjernen får liv og også kulturlivet får grunnlag for å blomstre.

Paradokset; fred i byen og ødelagt natur, skriker etter fornuftig målestokk, hvis en vil se det. Lille Bodø er ikke en verdenshovedstad, men et levende bysamfunn som ikke må ødelegges av noen politikeres dårlige samvittighet og manglende evne til å vurdere byens betydning i den store sammenhengen; i byen bor menneskene.

Kommentarer til denne saken