30-tallsveteranene

Nesten 200 år. Alt er større i USA. Opelen til Sigve Langvand blir liten i forhold til amerikanske Essex til Ole-Johnny Rengård og Forden til Stein Rugsveen. Dette er ekte førkrigsveteraner.

Nesten 200 år. Alt er større i USA. Opelen til Sigve Langvand blir liten i forhold til amerikanske Essex til Ole-Johnny Rengård og Forden til Stein Rugsveen. Dette er ekte førkrigsveteraner.

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Reglene sier at en bil eldre enn 30 år er veteranbiler. For denne trioen handler veteran-biler om 30-tallet. Se bildeserie

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisa og alt innhold på nett

Det blir gjerne litt dobbeltkløtsjing når du kjører bil fra 30-tallet. Ole-Johnny Rengård (25) har lært seg kunsten, men konstaterer at hans Essex Super Six fra 1932 ikke er den letteste bilen i verden å stå og kjøre i kø med.

- Pappa kjøpte bilen i 1994, og jeg overtok den da han døde for ikke så lenge siden. Så dette er en bil som betyr mye for meg, og som jeg er utrolig forsiktig med når jeg er ute på veien med den, forteller han og forteller om en bil med en variert historie.

- Det kom to slike til Norge. Denne er bygget opp igjen av de to av en i Ballangen. Det som gjør den ekstra spesiell er at det er treeiker. Jeg holder meg langt unna fortauskanter med denne. Aner ikke hvor jeg skulle få tak i nye hjul.

Klassisk vare.

Litt mer vanlig er bilen til Sigve Landgvand (33). Han disponerer svigerfars Opel P4 fra 1937. En skikkelig rimelig og populær folkebil i sin tid.

- Den har en 1,1 liter, firesylindret motor som yter 23 hestekrefter. Det holder det til denne. Den veier jo bare 755 kilo, smiler Langvand som ikke er veldig redd for fartsbøter med veteranbilen.

- Den kom i familiens eie på 70-tallet, og gikk fra far til sønn til svigersønn. Ikke rart jeg behandler den med forsiktighet.

- Hvorfor eier man en slik bil?

- Det er utrolig hyggelig å ha en slik bil. Alle du møter smiler og mange slår av en prat. Og så er det artig å ta vare på gamle biler.

Prestisjevogn.

Stein Rugsveen er noe så sjeldent som en voksen veteranbileier med bare én eneste bil i sin eie. Til gjengjeld er det et lite slagskip - Ford 18 fra 1932.

- Under panseret sitter det en V8 som yter 85 hestekrefter. Normalen i sin tid var 60. Denne ble opprinnelig solgt til England og har høyreratt. Jeg har eid den i drøye 25 år.

- Mye arbeid i disse årene?

- Egentlig ikke, men nå vurderer jeg ny lakk. Originalen begynner å bli litt slitt, sier Rugsveen om bilen som speiler seg i solen.

- Hvor mye bruker du en bil som dette?

- Ikke veldig mye, men det blir litt kjøring i bryllup og litt hyggekjøring. Dette er ikke en bil du drar på ferietur i, konstaterer Rugsveen og får samtykkende nikk fra de øvrige to.

- Dette er biler som er hyggelige å eie og å bruke litt når været tillater det, fastslår de som alle har biler med stofftak.

- Er det ikke et slit å eie slike gamle biler?

- Det fine med disse gamle bilene er at det er relativt enkel mekanikk. Dette er biler du kan skru på selv. Ikke som moderne biler hvor du trenger en datamaskin for å finne ut hva som er feil.

Trioen smiler. Høsten 2010 har vært særdeles fin for biler fra 30-tallet.

Artikkeltags