Gå til sidens hovedinnhold

Bibelen og hellige kuer

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Linda I. Mathisen med flere skribenter på AN´s debattside, fremmer et svært ensidig og naivt bilde av Bibelens utlegninger, herunder jødenes historie, og fram til d.d. med opprettelse av den Israelske staten.

Hvordan blir et folk utvalgt til å skulle oppfylle profetier fra tusener år tilbake i tid? På hvilket grunnlag blir noen i det hele tatt utvalgt, belønnet og hedret, slik at deres navn skal «hogges inn» i historiebøkene? I slike tilfeller refererer vi til store bragder, til nyvinninger og utvikling for menneske og samfunn, og kanskje ikke minst ved å få i stand gode velferds- og sosiale forordninger som kommer alle innbyggere til gagn.

Vi snakker om global humanisme, og altruisme. Og ut fra et annet vesentlig samfunnsaspekt – kunne få til reelle fredsrettede tiltak i pakt med intensjonen (og ånden) i Bertha von Suttner store arbeid for fredskonferanser, nedrustning, og forbrødring, som Alfred Nobels satte ut i livet i form av en fredspris.

Bibelens spesielle fokus på jødene kan være interessant i den forstand at den tar for seg en enorm tidsperiode – men bør betraktes metaforisk, som et bilde på menneskenes utvikling, med alle de prøvelser som de utsettes for, av både indre og ytre karakter. Hvordan primitiv tenkning, maktkamp mellom stammer og folkegrupper, okkupasjon, organisering av det sosiale liv med rettsprinsipper, statsdannelse – opprettelse av kongedømmer, og ikke minst den røde tråd – de voldsomme (brutale) prøvelser pga. trosspørsmål, gudstru og etiske standarder.

Langt fram i historien dukker så Jesus opp, og han setter spesielt fokus hvordan mennesket innordner seg i forhold til hverandre, deres menneskesyn, selvbilde og forestillinger, og konsekvenser herav som en målestokk på om samfunnet er «sunt» og har livets rett. Hvordan ville reaksjonen vært hvis vi plasserte profeten inn i dagens Israel? Sannsynligvis et svært oppgjør, om ikke i tempelet, så i Knesset!

Jødens liv og lære er fokusområde i bibelen, men det kunne vært hvilken som helst folkegruppe som har vært utsatt for de samme prøvelser. Denne historiefortelling eller myte om et spesielt folk (ingen kan bekrefte sannhetsgehalten i disse utlegninger) kan likevel ha et budskap til oss, såframt vi evner å forstå og håndtere konsekvenser av handlingsmønster og beslutninger i samfunnslivet. Fører det til utvikling og berikelse av innbyggerne sosiale liv og forordninger, eller til å fastlåse hierarkiske styrings- og maktstrukturer; hvor borgerne lever under et strengt kontrollregime som ikke tolererer avvik, samt kritikk av normer og forordninger som virker undertrykkende og autokratiske. Med andre ord – et ufritt samfunn – hvor demokratiske spilleregler som ytrings- og pressefrihet, dialog og forhandlingsrett, ikke hører hjemme.

Vi får daglig bilder og inntrykk av slike samfunn – gjennom våre globale media. Ingenting kan lenger «skyves under matta»; folkets røst blir sterkere og sterkere, men brytes mot overlevde institusjonelle forordninger og tankemønstre. Makt og posisjon gir legitimitet til å holde nede, undertrykke, bruke straff og trusler, samt korrupsjon og propaganda for å klamre seg til taburettene.

Vi har slike samfunnsforhold i alle verdensdeler, i Kina, Russland, Myanmar, Ukraina, Hviterussland, Israel, men også utbrudd i vestlige samfunn pga. de samme mekanismer, Latin-Amerika, USA, Frankrike, Ungarn, Hviterussland mfl. De samme mønstre går igjen, og kan spesielt «leses» og studeres i stater som har vært utsatt for erklærte kriger, som Korea, Somalia, Afghanistan, Irak, Libya og Syria, og Jemen mv. Med andre ord, det fins enormt mye materiale og erfaringskunnskap som kan gjøres til gjenstand for seriøs samfunnsforskning med sikte på endringer mot en annen form for konfliktløsning og nye samfunnsstrukturer som ikke lenger bygger på våpenmakt, fiendebilder og trusler. Det kreves imidlertid helt uavhengige forskere som ikke er bundet av spesielle interesser og posisjoner (heller ikke religiøse), men kan tenke helhetlig, være kreativ, og evner å lytte til de livsbejaende og innovative krefter i samfunnslivet.

Ingen folkegrupper eller stater er unntatt forskerens analyserende blikk, uansett hvor (historisk) utvalgt eller hellig de er, så lenge de opprettholder de samme undertrykkende kreftene i samfunnslivet.

De som kaller seg kristne eller jøder, og bygger sin livsfilosofi på «hellige kuer» og land som i seg selv fortjener et spesielt vern, bidra også til nøre under ilden og de konserverende krefter som stenger for endring. Det er symptomatisk at svært mange som forsvarer staten Israel, ikke er i stand til eller fornekter å se de landets egne undertrykkende og fastlåste maktforhold. Jeg har i denne artikkelen vist til at dette ikke er noe enestående i Israel, men fins i ulike former i en rekke nasjoner på vår lille klode.

Jeg vil ikke kalle meg for kristen, men har likevel latt meg påvirke av verdispørsmål, etiske retningslinjer og allmenn psykologi, som også er en del av bibelens lære. Det er forstemmende at nettopp spørsmål om livssyn og etiske retningslinjer for land og folk, ikke er en del av debattgrunnlaget for dem som skribenter som kaller seg /er religiøse, og selverklærte Israel-venner. Hvor god og respektabel person er jeg som kan forsvare en ondsinnet handling utført av min venn, men fordømmer når handlingen foretas av en fremmed eller «utenforstående»?

Kommentarer til denne saken