Gå til sidens hovedinnhold

Bibelen – antikvert og risikabel doktrine

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Myten om Bibelens troverdighet og nytte blir besunget stadig av de troende, for forskningens og logikkens protester blir ikke forstått. At de jødiske beretninger, spesielt formulert i de såkalte Mosebøkene, er naturstridige og i tråd med oldtidens unplausible verdensbilde, preger fortsatt forkynnelsen, uaktet man er nådd inn i det 21. århundres vitenskapelige gnosis. Men når kristentroende, som delvis funderer troen på semittisk overtro, reklamerer for Bibelen, faller det riktig å se til filosofen Diderot (1713–1784) som sier: «Hvis det er så at det er hundre tusen som blir fordømt for hver som blir frelst, da har Satan et enormt forsprang – uten å ha latt s i n sønn dø!» Så kan man heller ikke ignorere det faktum at av alle kristne dogmer har saliggjørelse alene ved troen vært en av de mest dekadente og farligste menneskeheten noensinne er blitt opplært i! For øvrig en av Luthers yndlingsteser. Man kan si at spesielt denne læren er blitt kristenhetens åndelige kreftskade. Millioner har måttet lide og dø i Kristi navn. Jesu bergprediken, med de absurde kodekser, knytter seg til GTs kompliserte verk, noe som enfoldig troende klamrer seg til, i en forvissning om at alle mytene er sanne. Og de teologer som har et mer liberalt syn på den siden av «Den hellige skrift», går rundt koldtbordet og forsyner seg av de retter som ser mest appetittlig ut, og spesielt dogmesalaten som kalles «Nåden og Frelsen».

Bibelen er ikke egnet i dagens verden. At den kan tolkes different, grunnet de multiplekse inkonsekvensene (spesielt i NT), er årsaken til at så mange ymse sekter har poppet opp. Protestantenes egen «profet», Martin Luther, ble bannlyst av Romerkirken for 500 år tilbake (1521), og den bullen står ved makt, noe som ikke har hindret servile og økumeniske Norge fra å hilse Paven velkommen på besøk. Ingen ny kong Sverre har opplatt sin munn mot Den katolske kirke på 800 år! Kirken, verken den første eller den protestantiske, har noen berettigelse; den er fundert på falske og politiske premisser. Hadde Jesus holdt ord, og kommet tilbake så snart som han lovet, hadde verden sluppet Kirken, men det løftet er fremdeles ikke holdt – efter to tusen år.

Utsagnet som Oswald Spengler (tysk historiefilosof) kom med, at Jesus som Mithras arvtager (en utløper av Zarathustras lære, og en av de eldste ariske guder), burde være pensum for alle voksne studenter. Og dessuten det faktum at Jesus-skikkelsen er blitt ikledd drakten til Dionysos/Osiris. Avkledd disse gevanter, blir vagabonden som kalles Messias, kun én av mange agitatorer som under oldtidens grumsete Palestina trasket gjennom lundene og refset folket, og spesielt prestene, for deres synder. Og kristenfolket, de som tror på alt dette, at «Bibelen er troverdig»; de må da også ta inn over seg de skriftsteder som viser til gudens vilje med tortur og dødsstraff, som er fremherskende via profetene og karakteriserer et grusomt regime ... (De skriftstedene tar vi for oss ved en senere anledning!).

Kommentarer til denne saken