86 minutter ut i søndagens kamp mot Stabæk scoret Gilbert Komsoon sitt aller første mål for Bodø/Glimt.

Det betød egentlig ikke så mye; Glimt ledet allerede 2-0 og kampen var i realiteten over. Likevel reagerte resten av laget omtrent som om Komsoon skulle ha avgjort en cupfinale; oppspilt latter, brede smil, omfavnelser og en keeper som løp 80 meter for å kaste som om halsen på sin lagkamerat.

Den aller ferskeste av dem alle til og med; Komsoon har trent med de andre spillerne i under en måned.

De som leter etter forklaringer på Bodø/Glimts eventyrlige suksess de tre siste sesongene finner mye av dem akkurat i den scenen. I samholdet, i gleden over at andre på laget lykkes, selv når man selv sitter på benken.

Det er da også en av konklusjonene i en fersk prosjektoppgave fra Handelshøgskolen BI. Studentene Svein Erik Rollstad og Jørgen Bjørge Pedersen har dybdeintervjuet sentrale personer i Glimt og fulgt laget tett for å se hva næringslivet kan lære om ledelse fra fotballklubben i Bodø.

De skriver at noe av det som overrasker dem mest er hvor «utbredt den vennlige stemningen er i laget». Og fortsetter: «Det er etablert solide relasjoner mellom spillerne, og de ser nå at det å være en støtte for hverandre har verdi som også spiller seg ut på fotballbanen».

Dette skiller seg drastisk fra situasjonen i Glimt for bare noen år siden.

De delene av rapporten som går i dybden på dette er sladdet av Glimt, men mental trener Bjørn Mannsverk siteres på at han i 2019 tok over en spillergruppe som var «splittet i to og det var store interne konflikter».

Mannsverk gis i rapporten en stor del av æren for Glimts-suksess, gjennom sin aktive bruk av meditasjon og gruppesamtaler for å utvikle spillernes mentale styrke og forhold til hverandre.

Ulrik Saltnes var en av spillerne som mest umiddelbart fikk nytte av den prosessen, og så mye bedre ble Ulrik ute på banen at andre raskt fulgte etter og begynte med mental trening.

Ulrik selv sier det slik: «Ok, jeg er alene og litt redd (i kamp)og sliten, men jeg skal fortsatt klare å styre fokuset mitt på det jeg trenger å ha fokus på».

Mens de to studentene konkluderer med at: «Den jobben Bodø/Glimt har gjort for å skape gode relasjoner mellom spillerne kan antas å være avgjørende for å håndtere stress i kampsituasjoner. Et eksempel kan være at man ligger under med et mål eller at laget får en utvisning imot seg».

Et eksempel her er det som skjedde da Marius Lode ble utvist mot Vålerenga i fjor. Kaptein Saltnes samlet umiddelbart laget og ga følgende beskjed: Nå må vi ikke begynne å tenke at vi forsvare oss, nei, selv om vi er ti mann skal vi fortsatt gjøre det vi kan. Og det er å spille ballen, forsvare oss og springe.

Det virket åpenbart, for Glimt vant kampen 2-0.

Den trygghet og tillit ledelsen gir spillerne, gir spillerne hverandre, skriver de to studentene, og det er en av nøklene til suksessen.

Men en annen faktor er antakelig enda viktigere, både ifølge Mannsverk og teamleder Håvard Sakariassen: Overgangen fra resultatfokus til prestasjonsfokus.

Tidligere hadde Glimt alltid et spillermøte foran hver sesong der de satte seg et felles mål; et visst antall poeng, tabellplassering, plass i Europa.

Foran sesongen 2019 foreslo Mannsverk å droppe det helt og heller bruke energien på hva man man kunne bli bedre på. Spillerne og trenerne sa ja, og dette avlyste møtet ble på mange måter startpunktet for Bodø/Glimts vei mot toppen.

Effekten av dette fikk jeg selv oppleve på nært hold i fjor høst på Marienlyst stadion. Bodø/Glimt hadde nettopp sikret seg seriemesterskapet og gjort dagen til en av mitt livs beste.

Det må også ha vært en vanvittig triumf for Ulrik Saltnes, med den veien han har måtte gå fra 2016 og framover. Men det Ulrik var mest opptatt av i intervjuene etterpå var at Glimt egentlig ikke hadde spilt noen god kamp.

Og hans medkaptein Patrick Berg sa det slik i et intervju med TV2: Vi tenker ikke «oh shit, nå ligger vi under 0–1». Det påvirker oss ikke i den grad. Vi tenker bare at vi skal prestere. Og så vet vi hvordan vi skal prestere. Og det er det vi har fokus på.

Kan så næringslivet lære noe av Glimt? Så absolutt slår BI-rapporten fast.

Og ikke minst kan andre fotballklubber mye å lære: "Miljøet.. er preget av mellommenneskelig tillit og gjensidig respekt. I klubben tillater man at spillerne ytrer seg og tar initiativ til innovative diskusjoner. Vi mener at Bodø/Glimt lykkes med dette og profitterer på dette ovenfor andre klubber i Eliteserien".

Også prestasjonsorienteringen er nyskapende her hjemme, og også der har andre noe å lære: Strengt målfokus stjeler mye tid fra ledelsens jobb med å perfeksjonere prestasjonen.

Såkalte målstyringsmodeller, eller KPIer har som mål å dreie oppmerksomhet og energi mot å nå visse mål. Det er nødvendig å justere og moderere dette målstyringsfokuset for å ikke kvele prestasjonen.

Denne måten å tenke på gjennomsyrer ifølge BI-rapporten alt Glimt gjør nå. Selv spillerkjøpene.

Som alle andre ønsker de å hente inn de mest talentfulle spillerne, men etter introduksjonen av mental trening har man i større grad enn før fokusert på andre forhold som menneskelige verdier og holdninger når Glimt vurderer å kjøpe nye spillere.

Om det lå bak innkjøpet av Komsoon vites ikke, men det virker i hvert fall som om de andre spillerne i Glimt har tatt imot ham med åpne armer og genuin glede.