Bodø har de siste årene markert seg som en by i stor utvikling og transformasjon med høy byggeaktivitet og til dels markante endringer av byens uttrykk og utseende. Dette er noe man legger merke til enten man kommer til byen landeveien, sjøveien eller fra luften.

Av markante prosjekter som har satt sine spor i bybildet de senere årene er bl.a. Nordlandshallen, flymuseet, City Nord, Luftfartsbygget, Kulturkvartalet og Scandic Havet. Og i tiden som kommer står nye prosjekter nærmest i kø. Og da snakker vi om store prosjekter som ytterligere vil endre og redefinere byens uttrykk og identitet.

Her vil jeg nevne planlagte punkthus i sentrum med opptil 17 etasjer, ny hurtigrutekai med terminalbygg, havnepromenade og ikke minst «ny by ny flyplass» hvor en helt ny bydel er under planlegging.

Med slike store og relativt raske endringer som Bodø både har gjennomgått og står ovenfor i de nærmeste årene, kan det være på sin plass å stoppe opp et lite øyeblikk og stille noen spørsmål.

Et av spørsmålene som alltid vender tilbake er; hvilke ambisjoner har vi for byen vår eller sagt på en annen måte - hvor legger vi listen?

Jeg finner dette spørsmålet særlig relevant med tanke på arkitekturen i gjennomførte og planlagte prosjekter som vil bli spesielt synlige og markante i bybildet.

La meg trekke frem et eksempel. Når punkthus tanken ble presentert for noen år siden, ble det lansert planer om et nytt stort hotell på kaikanten i regi av Bodø Havn KF og en lokal investorgruppe. Det nye hotellet skulle få byens beste beliggenhet og sette ny rekord i høyde for bygninger i Bodø med sine 17 etasjer. Med slike forutsetninger som grunnlag skulle man tro at alt lå til rette for at Bodø skulle få tilført et nytt landemerke og attraksjon i form av et spektakulært bygg.

Når Scandic Havet nå er blitt en fast del av byens «skyline» kan man jo stille spørsmål ved hvorvidt det er tilfelle? Jeg må innrømme at nyhotellet ikke er en del av mine topp 10 attraksjoner, som jeg ønsker å vise frem til besøkende utenbys fra. Nå er det nå selvsagt slik at «smaken er som baken-  det vil si delt» og det er nok en del personer som sikkert synes at Scandic Havet er et flott bygg.

Men da må jeg igjen tillate meg å spørre; hvor legger vi listen?

Vår kjære nabo i nord Tromsø hadde en liknende prosess gående for noen år siden da det skulle bygges et nytt stort hotell, også her på kaikanten. På lik linje med Bodø ble det mye debatt om plassering, byggehøyde og utforming. Sluttresultatet ble som de fleste kjenner til «The Edge», et monumentalt og vakkert utformet bygg som de fleste tromsøværinger er stolte av og gjerne viser frem til de som tar turen nordover til ishavsbyen.

Ville Tromsø ha tillatt oppført et bygg som «Scandic Havet» på kaikanten? Neppe. Så hva er årsaken til at utforming og estetikk ikke er høyt prioritert på byggeprosjekter i Bodø?

Jeg tror at svaret er sammensatt. Men den viktigste årsaken er nok at byggesakskontoret og byplankontoret ikke er flinke nok til å legge føringer og stille krav til eiendomsutviklerne. Det er ikke noe som skulle tilsi at kommunen ikke skulle kunne stille krav til utforming og estetikk i regulerings- og kommuneplaner. Dette gjelder kanskje spesielt i tilfeller hvor enkelte tomteeiere nærmest vinner den store lottopremien og får lov å bygge opptil 17 etasjer, mot normalt 6-7 etasjer.

Slike store bygg blir spesielt synlige og markante i bybildet og det burde derfor stilles spesielt strenge krav til at de skal bidra positivt til byens selvfølelse gjennom egenart og estetikk.

En annen årsak er at mange eiendomsutviklere ikke har hatt for vane å vektlegge egenart og estetikk. Det kan ofte virke som om spennende og mer spesielle arkitektoniske løsninger blir salderingspost når prosjektene gjennomgås og kostnader kuttes. Et nytt bygg som føres opp vil normalt sett bli stående i flere generasjoner og vil derfor ha en stor innvirkning på miljøet rundt.

Det burde være i utbyggers interesse å utvikle noe som en kan være stolt av i ettertid, selv om det vil kunne redusere prosjektets lønnsomhet. På tidligere nevnte «Scandic Havet» var det i de opprinnelige planene fra arkitekten tenkt at toppen av bygget skulle avsluttes i en skrå trekant, noe som ga hele prosjektet et mer spennende uttrykk.

Men da dette ville medføre redusert utnyttelse og økte kostnader ble planene endret til den enkle rektangulære formen som vi ser i dag. Synd, spør du meg……

I disse dager er to nye punkthus eller høyhus på 17 etasjer under planlegging i Bodø. Det ene er «hotell- og leilighetsprosjektet» til Corponor i kvartal 21 og det andre et kombinert kontor og leilighetsbygg i kvartal 21 i regi Borealis (Jørgensen, Koch og Tørrdahl).

Foreløpige tegninger av disse byggene viser en kvadratisk og lite spennende form. Jeg kan ikke se at noen av disse byggene vil tilføre byen nye «attraksjoner».

Bodø feirer i år 200 års jubileum. Kanskje et mål fremover kan være bedre kvalitet og bevissthet på det vi bygger, spesielt i bysentrum. I Bergen har de nylig bestemt å ansette en byarkitekt som skal ha et overordnet blikk på det som skal bygges. Kanskje det ville vært noe for Bodø?

Jeg vil avslutningsvis tillate meg å lage et lite tanke eksperiment. Forestill deg at egenart var en av hovedtankene bak utformingen og prosjekteringen av Bodøs høyhus. At både utbygger og kommunen ønsket at byggene skulle fremstå som tydelige signalbygg som ville gjøre innbyggerne stolte og løfte byens selvbilde ytterligere. Forestill deg videre at utbyggerne engasjerte noen av de beste og mest visjonære arkitektene til å utforme byggene og at arkitektoniske kvaliteter ikke ble salderingspost under sluttprosjekteringen.

Forestill deg hvordan Bodøs «skyline» kunne sett ut….?

Ove Mats Pettersen

Kreativt Byforum Bodø