Gå til sidens hovedinnhold

Ber fylkeskommunen investere i utdanningstilbudet til ungdom i Nordland i stedet for å rasere det.

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fylkeskommunen må, ifølge AN, kutte 170 millioner kroner innenfor utdanning fram til 2023, og foreslår å legge ned enkelte tilbud på 12 av 16 videregående skoler i fylket. Samtidig foreslår Fylkesrådsleder Tomas Norvoll (Ap), som er fungerende fylkesråd for utdanning, å bruke flere millioner på å bytte lokalitet på to linjer i Bodø. Det er ikke rart at dette skaper reaksjoner i distriktene.

FAU ved Vestmyra skole på Fauske mener at forslaget til fylkeskommunen her er på kollisjonskurs med regjeringens mål, om mindre frafall i videregående skole og styrking av unges psykiske helse. Frafall i skolen har ofte sammenheng med lite motivasjon og psykiske utfordringer.

Ifølge læreboken «Tett på yrkesopplæring» er det er avgjørende for motivasjon til læring at elevene får jobbe med det yrket, eller de yrkesprogrammene, de har interesse for.

Å spare penger på å legge ned eksisterende utdanningsmuligheter vil sannsynligvis øke frafall i skolen, og det er dyrt. Når det gjelder de unges psykiske helse, blir den ikke bedre av å måtte «velge mellom pest og kolera». Å flytte på hybel som 16 åring, eller velge en utdanning du ikke er motivert til – begge deler er en økt psykisk belastning i en utfordrende ungdomstid.

Det er vanskelig å unngå at enkelte må flytte på hybel, men målet må være at flest mulig kan bo hjemme, ettersom det er bevist i statistikk at hybelboere gjør det dårligere på skolen. Nedleggelser av skoletilbud har store ringvirkninger. Selv om det kan være en kortsiktig økonomisk løsning for å spare penger, kan det på sikt bli dyrere både samfunnsøkonomisk og for den enkelte person.

Om fylkeskommunen likevel velger å legge ned eller legge om skoletilbudet i Nordland, er det viktig å vektlegge skoler som har store geografiske nedslagsfelt, slik at flest mulig ungdommer kan bo hjemme den sårbare i alderen 16–19 år. Fauske er et slikt knutepunkt i Salten, og selv om Bodø er en stor by, er det nødvendigvis ikke slik at alle linjevalg bør ligge her, eller at Bodø skal ha mer enn én linje på bekostning av at de andre skolene i Salten mister sine tilbud.

På Fauske og i distriktene rundt har befolkningen sett seg lei på at det over flere år har blitt kuttet i linjer på videregående skole. Her har mange fagtilbud blitt borte. Fylkeskommunens forslag om å nedlegge idrettsfag på Fauske er vanskelig å forstå, ettersom dette er en populær linje med høy trivsel, gode resultater og lite frafall. I fjor var det nesten dobbelt så mange søkere som plasser, og karaktersnittet var høyt. Fauske VG skole har idrettsanlegg og marka i umiddelbar nærhet, og lærere med god kompetanse. Å drive med idrett barndom og ungdom forebygger helseproblemer i voksen alder. At fylkeskommunen vil legge ned flere idrettslinjer i Nordland, noe som både gir helsefordeler og Studiekompetanse, er det mange som synes er rart. Om fylkeskommunen absolutt må legge ned en av idretts linjene i Salten, bør de kanskje heller se til Bodø som, i tillegg til idrettslinje, har Norges Toppidrettsgymnas – NTG.

I en artikkel i AN 14. November 2019 sier Brith Antonsen, lærer på vg 1 og vg 2 frisør på Bodø videregående skole, at hun ikke skjønner at fylkeskommunen har råd til å bruke masse penger på å flytte frisørlinja 8,8 kilometer til Bodin videregående skole, i ei tid linjer skal legges ned og små lokalsamfunn rammes hardt. Det som gjør den foreslåtte flyttingen enda mer uforståelig er at frisørlinja på Bodø videregående skole har nye og påkostede lokaler på bakkeplan. Den gir eldre kunder lett tilgang til skolens frisørsalong, så de ønsker ikke å bli flyttet til Bodin VG sine lokaler i 3. et. på Mørkved. Skolen har et tett samarbeid med frisørbransjen, der elevene er utplassert én dag i uka, og frykter at dette blir vanskeligere om linjen blir flyttet til Mørkved. Flere nye rapporter peker på betydningen av nære og forpliktende samarbeid mellom de yrkesfaglige tilbudene i videregående skole og lokale bedrifter (Buland & Fonn, 2010, Nyen & Hagen, 2012, Høst, Seland & Skårholdt, 2013)

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll sier at noe av bakgrunnen for flyttingen av frisørlinja ut til Bodin er behovet for et nytt kjøkken til helse og oppvekstfag på Bodin videregående skole. Nytt kjøkken ville ifølge Norvoll bli svært kostbart. I stedet innstiller fylkesrådet altså på å samle helse- og oppvekstfag på Bodø videregående, der de har det nødvendige kjøkkenet. Norvoll kan kanskje tenke på muligheter ut over Bodø og se til Fauske (35 min. med tog fra Mørkved, og 40–45 min. med bil). Her har Fauske VG skole et stort kjøkken og lokaler etter Restaurant og matfag, kokk og servitør, som ble nedlagt for to år siden. Her kan pengene tiltenkt å flytte en velfungerende ny frisørlinje heller brukes til å styrke Helsefagutdanningen på Fauske, noe som kan ha betydning for å klare å møte etterspørselen etter fagfolk for å ivareta den aldrende befolkningen i distriktene.

Artikkelen «Kampen om ungdommen» i AN 29. november viser til en eldre befolkning i nord, der en reduksjon av antall barn er et resultat av generasjoners fraflytting fra Nordland, noe som fører til færre fødsler og færre barn i skolen. Nedgang i ungdomskullene de siste årene gir færre tilskudd fra staten til drift av skolene.
Utdanningsforbundet skriver at problemene med frafall er størst i de tre nordligste fylkene. Det første av åtte tiltak mot frafall i yrkesfag, skriver de at må det bli slutt på store klasser i videregående opplæring. Så lenge «stykkprisfinansiering» av elevene fortsetter, premieres fylkeskommunene når man overfyller klassene. Dermed får ikke læreren tid til den enkelte elev – og de mest ressurskrevende elevene slutter.
Å drifte skoler ut ifra et utdanningstilbud som svinger fra år til år avhengig av varierende søkertall, gjør det vanskelig å skape kontinuitet. Her trenges det nytenkning, og stabilitet slik at der er mulig å tilby opp gode og stabile utdanningsløp, som gir ungdommen muligheter til å planlegge framtiden sin.

«Arbeidsmarkedet i Nord-Norge» (Konjunkturbarometer for Nord-Norge – 2017) foreslår, som et av fire hovedtiltak for å løse utfordringen med fraflytting, at vi kan tilby mer relevante utdanningsmuligheter i landsdelen, slik at unge blir boende. Skal vi snu fraflyttingstendensen må vi gjøre det mer attraktivt å bo i nord. Vi må ha et godt utdanningstilbud ved Nord universitet i Bodø og universitetet i Tromsø, men vi må også ha gode VG skoler fordelt i distriktene, og skolene i Nordland bør stå sammen i kampen for gode fagmiljø. For selv om det ikke er alle skolene som blir like hardt rammet dette året, kan de bli de neste som opplever nedskjæringer.

Vi håper fylkeskommunen kan snu i denne saken og finne andre måter å spare penger på enn å nedlegge skoletilbud som rammer ungdom mellom 16 og 19 år i en sårbar livsfase, der de i tillegg må håndtere en rivende teknologisk utvikling på godt og vondt. Å tilby et variert skoletilbud i et så langstrakt fylke som Nordland koster penger, men det er prisen man må betale for at det skal bo folk her. Det er noe regjeringen bør ta inn over seg, og noe vi håper fylkeskommunen kan kjempe for. Vi er overbeviste om at fylkeskommunen satser på ungdommen, vil dette få positive ringvirkninger i samfunnet!

Kommentarer til denne saken