Omfattende elevfravær er ikke lenger en problematikk som kun gjelder videregående skole: Media (for eksempel NRK 12.09.22, VG 17.03.23 og Aftenposten 06.06 og 12.06.23) har siste året hatt flere oppslag om bekymringsfullt skolefravær også i grunnskolen. Enkeltskoler har rapportert at fravær har økt etter pandemien og at et bekymringsfullt antall barn uteblir fra store deler av skolehverdagen. I tillegg synes det også å gjelde stadig yngre elever, så langt ned som i 1. og 2. klasse i barneskolen.

Det finnes imidlertid ikke nasjonal statistikk over fravær i grunnskolen, og dermed heller ikke tall på hvordan fraværet har utviklet seg over tid. Nord Universitet og Nordlandsforskning har derfor startet et 5-årig forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd, sammen med NTNU og Universitetet i Bergen, hvor 11 forskere og en stipendiat arbeider sammen om å studere hvordan foreldre, elever og skolens ledelse og fagpersonale forstår og håndterer saker med bekymringsfullt fravær. Vi sender derfor i disse dager spørreskjema til alle grunnskolelederne i Vestland, Trøndelag og Nordland. Her spør vi om omfanget av fravær, hvilke rutiner og oppfølgingspraksiser de har etablert, og hvilke ressurser de har tilgjengelig og kan trekke inn i kompliserte saker. VI skal også senere i prosjektet undersøke hvordan situasjonen erfares for barn, unge og deres foresatte. Forhåpentligvis kan prosjektet bidra til mer kunnskap om fenomenet skolefravær slik at vi som samfunn får flere barn og unge til å være på skolen.

Omfattende og bekymringsfullt fravær representerer nemlig en betydelig belastning for den enkelte elev, deres foresatte og skolen. Dersom fraværet fra skolen blir omfattende øker også risikoen for at barn og unge faller utenfor faglig og sosialt over tid. Temaet krever med andre ord stor oppmerksomhet, både fra kommuneledelse, skoleledelse og pedagogisk personale. Og i noen kommuner har man utformet kommunale handlingsplaner når det gjelder bekymringsfullt fravær, slik at slike saker skal løses på samme måte på tvers av skolene i kommunen. Blant Nordlands 41 kommuner har vi funnet slike handlingsplaner publisert på hjemmesiden i 5 kommuner. For eksempel har både Bodø og Fauske kommuner publisert lettfattelige og instruktive veiledere for hvordan alle skolene i kommunen skal håndtere både registrering og oppfølging av fravær, for å sikre både mer felles praksis og for å lykkes bedre med forebygging av bekymringsfullt fravær.

Forskningsstudier har koblet omfattende skolefravær i grunnskolen med utfordringer senere, som svakere skoleprestasjoner, redusert sannsynlighet for å starte eller fullføre videregående opplæring og dermed også økt risiko for å erfare utenforskap over tid. Det er derfor av avgjørende betydning at årsaker til og konsekvenser av skolefravær i grunnskolen får mer oppmerksomhet, både blant forskere, kommuneledelse og i skolene.

Mange av fortellingene som er framkommet i media viser at langvarige fraværssaker er utmattende og fortvilende for både foresatte og barnet selv. Årsaker som utløser et bekymringsfullt fravær og som er med å opprettholde det, er ofte et komplekst samspill mellom faktorer hos eleven, i hjemmet, på skolen og i samfunnet. Dette synes alle å være enige i, både foresatte, barn og unge selv, skoleledere og lærere. Så hvorfor er det så vanskelig å finne gode løsninger som varer over tid?

Det er nok mange forklaringer på dette, vi skal løfte fram særlig to: For det første kan det handle om ulike forståelser mellom foresatte, elev og skole. Forsker Marie Lisbet Amundsen ved Universitetet i Sørøst-Norge peker på at mens mange elever og foresatte opplever at det er faktorer på skolen som utløser bekymringsfullt fravær, som for eksempel utrygt skolemiljø eller mobbing, legger ikke skolens forståelser like stor vekt på skolerelaterte faktorer, men mer på at årsaken ligger hos den enkelte elev og familie. Så ulike fortolkninger av en situasjon vil ofte gjøre det vanskelig å finne omforente løsninger.

For det andre kan gode løsninger hindres av mangel på kompetanse og ressurser i og omkring skolen. Hvilke gode hjelpere kan en kontaktlærer ta med på laget når løsninger skal utvikles? Hvor tilgjengelig er skolehelsetjeneste, PP-tjeneste og andre kompetansemiljøer når skolene trenger hjelp? Hvilke rutiner er etablert på skolen som gjør at den enkelte lærer ikke trenger å stå alene i kompliserte og langvarige prosesser? For uansett årsaker til bekymringsfullt fravær befinner løsningen seg i et samarbeid mellom skole og foresatte, med assistanse fra andre faginstanser. Og utfordringen i dette feltet er ikke mangel på enkelterfaringer og hendelser, fortellinger fra foresatte, elever og skole, men mangelen på et mer systematisk og forskningsbasert kunnskapsgrunnlag. Samtidig som vi stadig får presentert kompliserte enkeltsaker og vanskelige og utmattende erfaringer med langtidsfravær fra foresatte og elever, konkluderer en kunnskapsoppsummering om nordisk forskning på skolefravær utformet av forskningssenteret FAFO i april 2023 med at forskningen på denne tematikken er altfor sprikende til å utgjøre et tilstrekkelig godt kunnskapsgrunnlag for politikkutforming. De løfter særlig fram at det mangler kunnskap om hvordan man i og rundt skolen tenker om hva som er bekymringsfullt fravær, og de etterlyser særskilt «en studie som undersøker hva lærere, elever og foreldre tenker om dette». Et helhetlig perspektiv, hvor både elever, foreldre, lærere og skoleledere får formidle sine erfaringer, er avgjørende for å få fylt ut bildet av hva bekymringsfullt fravær egentlig handler om og hvilke betingelser skolene har for å håndtere slikt fravær. Dette skal vårt forskningsprosjekt bidra med. Målet er å komme videre, fra medierte fortellinger om enkeltskjebner til en mer samlet forståelse som kan gi kommuner og sentrale myndigheter bedre redskaper til å finne gode handlingsmåter.