Barnas beste eller eiernes profitt?

Så lenge kommersielle aktører driver barnehager, kan vi ikke være sikre på at offentlige midler og foreldrebetaling går til barnas beste.

Foreldre og samfunn forøvrig, må kunne være trygge på at barnehager drives etter hva som er det beste for barna på lang sikt, ikke hva som er lønnsomt for eierne på kort sikt. Barn får et dårligere barnehagetilbud når penger ment for felles velferd heller går til privat profitt.

Direktør Anne Lindboe i Private Barnehagers Landsforbund (PBL) forsøker atter en gang å omskrive virkeligheten i sin iver etter å forsvare de kommersielle barnehagenes sugerør i felleskassa.

Konsulentselskapet Agenda Kaupang har på bestilling fra PBL gitt ut en rapport hvor de hevder at private barnehager drives billigere enn kommunale. Rapporten sier derimot ingenting om årsaken til disse forskjellene. I følge Telemarksforskning er de viktigste årsakene:

• Private barnehager har systematisk lavere bemanning
• Pensjons- og lønnskostnadene er høyere i de kommunale barnehagene.
• Det er flere deltidsplasser i kommunale barnehager (som er kostnadsdrivende)
• De private barnehagene er gjennomgående større enn de kommunale (det er noen stordriftsfordeler).

Lindboe gjentar til stadighet at det er ingen forskning som viser at kommersiell drift gir dårligere kvalitet. Men det er altså heller ikke noe som tyder på at kommersiell drift gir bedre kvalitet. I følge en systematisk gjennomgang av svenske og danske erfaringer med markeder for velferdstjenester, er det «ingen generelle beviser for at konkurranse fra private gir økt kostnadseffektivitet eller økt tjenestekvalitet».

Det vi derimot vet er altså at private barnehager systematisk har lavere bemanning – de sparer penger på å ha større barnegrupper. Forskning viser at noe av det viktigste for gode barnehager er høy kompetanse hos ansatte, høy voksentetthet og små barnegrupper. Mange barn per voksen reduserer kvaliteten. Store barnegrupper og lav voksentetthet er dårlig for barna, men svært bra for lommeboka.

Vi vet også at mangfoldet i barnehagesektoren trues fordi de små ideelle barnehagene spises opp av de store, kommersielle kjedene. De store aktørene kjøper opp enkeltstående AS-barnehager og ideelle kjeder. I perioden 2005-2017 kom det nesten 1000 nye kommersielle barnehager, mens antallet ideelle ble halvert. Veksten i kjeder har i all hovedsak foregått blant de største kjedene. 68,5 prosent av kjedebarnehagene eies kun av de fire største konsernene - Læringsverkstedet, FUS-barnehagene, Espira og Norlandia/Kidsa.

Og vi vet ikke minst at milliarder av skattebetalernes penger og foreldrebetaling går til profitt og ikke til det egentlige formålet, nemlig å sikre et godt barnehagetilbud til barna. Kjedene, og da spesielt de største aktørene, har signifikant høyere overskudd sammenlignet med både enkeltstående barnehager og mindre kjeder. Det høye overskuddet er ikke tilfeldig, det har sammenheng med eierform.

Selv om Lindboe vil ha oss til å tro noe annet, så har barnehage vist seg å være svært god butikk og svært lønnsomt for aktører med kommersielle interesser. En rapport fra BDO viser at den samlede fortjenesten i private barnehager har økt fra 250 millioner i 2007 til 4 milliarder i 2016.

Det ikke er noe som tyder på at kommersiell drift gir bedre tjenester, men de mange bakdelene er altså godt dokumenterte. Spørsmålet er heller hva de kommersielle aktørene faktisk tilfører sektoren.

De ansatte i de private, kommersielle barnehagene gjør så godt de kan for å gi barna et godt tilbud, innenfor de rammene og forutsetningene de har for å utøve yrket sitt. Men i svært mange saker, forteller ansatte om at profittmotivet går på bekostning av deres mulighet for å følge pedagogiske opplegg og rammeplan, og dermed muligheten til å ivareta barnas lovmessige rettigheter. Dette er langt mer gjennomgående enn bare «uakseptable enkelttilfeller» som PBL forsøker å framstille det som.

Det er åpenbart for alle at jo større barnegruppen er, og jo flere barn man skal følge opp, jo dårligere blir forutsetningene for å gi det enkelte barn et godt tilbud. Men dette er ikke åpenbart for PBL når de gang på gang forsvarer at deres medlemmer har spekulert i for lav bemanning for å tjene penger.

De private kommersielle aktørene i barnehagesektoren er et område der vi snakker big business. De er fullfinansierte av foreldrebetaling og skattepenger, og løper ingen risiko med driften, samtidig som de henter ut enorme mengder med profitt. I 2018 gikk de private barnehagene med 1,2 milliarder i overskudd. 10 prosent - 120 millioner kroner - gikk i utbytte til eierne. Ifølge SSB var det positive årsresultatet, altså overskuddet i de private barnehagene som følger i perioden 2016-2018:

Revisjonsselskapet BDO ble høsten 2019 bedt av Kunnskapsdepartementet om å gi en vurdering av tiltakene som har blitt foreslått for å forhindre «uønskede transaksjoner». Gjennomgangen viser at det ikke vil være mulig å hindre at profitt hentes ut av private barnehager, så lenge de er organisert som aksjeselskap. Eierne bestemmer over verdiene i et aksjeselskap og vil alltid finne veier til å hente ut profitt dersom de ønsker det.

Det er derfor nødvendig med en lovendring som sikrer at barnehager driftes i kommunal eller ideell regi. Det må slås fast at ideelle organisasjoner ikke kan ha vinning som formål, og at eventuelle overskudd skal reinvesteres i barnehagen.

Barnehage skal ikke være butikk. Vi må sikre at fellesskapets penger og foreldrebetaling går til barna og ikke til profitt for kommersielle aktører. Anne Lindboes varme ord om barnets beste og mangfold kan ikke skjule at PBL sitt hjerte først og fremst banker for privat profitt.