I snart to måneder har store skandaler knyttet til jernbanen i Norge dominert nyhetsbildet. Follobanens triste skjebne florerer i mediene, men også store og små «daglige feil» på det øvrige jernbanenettet plager de reisende.

Journalist Stein Sneve i AN tok fram ironipennen forleden i «Norge av sporet». Han raljerte med alt og alle som har med jernbanen å gjøre. Det er i seg selv litt overraskende at en lokal skribent drar så kraftig til mot et statlig organ som i liten grad har med oss direkte å gjøre. Det er mange formidable skandaler som vil ryste statsapparatet og berøre resten av befolkningen. Det er likevel på sin plass å si tydelig fra, også fra nord.

Bane NOR (BN) hadde satt som krav at Follobanen skulle åpnes med pomp og kongelig prakt 11. desember. Hvorfor? Fordi alle de europeiske banene hadde avtale om ruteskifte den dagen. Men mye var jo ikke klart for åpning i Norge – det er blitt avdekket av konsulenter i ettertid uten at ledelsen hadde fått vite om det. 11 minutter kortere reisetid mellom Oslo og Ski; var det så viktig at resten av Europa fikk vite det? Nei, det viktigste var vel at BN ikke mistet ansiktet verken i Europa eller i Norge. BN hadde jo betalt den spanske entreprenøren nesten en halv milliard ekstra for å bli ferdig i tide!

Samferdselsminister Nygård – rekruttert fra ordførerjobben i Fredrikstad – er foreløpig rolig, men vil bruke begrepet fiasko, og ikke flause om BN. Han varsler tett oppfølging av styret, men vil ikke kaste det. Har han vært bortreist under byggeprosessen? 36,8 milliarder har banen kostet, hittil. Og da er neppe gigantiske utgifter til «buss-for-tog» tatt med i regnestykket.

Sett utenifra ser det ut til at BN har hatt fritt spill. Selskapet har kunnet bygge uten at politiske myndigheter har stilt vanskelige spørsmål:

  • Har grønn velvilje til jernbanen forhindret kritiske spørsmål fra så vel Erna- som Jonas-regjeringene?
  • Skal BN få fortsette med milliardprosjektene til Lillehammer, Halden, Skien og Hønefoss?
  • Er det mindre behov for jernbane etter pandemien? (mange flere arbeider nå hjemme).
  • Vil formidable satsinger i andre sektorer enn samferdsel heretter kreve kraftige omprioriteringer?
  • Vil sterkt innflytelsesrike jernbaneforbund i LO få redusert politisk makt?
  • Bør grundigere planlegging og større bruk av private utbyggere kunne redusere kostnadsveksten?
  • Etter dette bør nå siste ord være sagt om forlengelse av Nord-Norge-banen!

For nå er det mye større politiske utfordringer som krever mange vanskelige avveininger i lang tid framover!