Gå til sidens hovedinnhold

”Badet” – et kulturminne fra gamle Bodø

Rives Natthjemmet brenner det blått lys for Bodføs første Folkebad, et viktig kulturminne fra en annen tid.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det har liksom alltid lagt der, det gule huset på hjørnet mellom Bankgata og Kongens gate. De nærmeste naboene er også av den kjente sorten; den særegne Marmor-gården og Folkets Hus. Nå diskuteres riving av «Badet» og bygging av en ny bygning på tomta. De fleste kjenner bygningen som Frelsesarmeens natthjem, men hva er egentlig historien bak dette huset?

Folkehelsearbeidet i kommunene fikk et løft med Sunnhetsloven av 1860 og den følgende etableringen av sunnhetskommisjoner. Ettersom helsevesenet ble bygd ut, ble det forebyggende helsearbeidet løftet frem. I 1889 var det svært få baderom i norske hjem, og det var sjelden folk badet. Derfor ble hygiene og renslighet viktige satsingsområder for å komme smittsomme sykdommer til livs. Legene ble frontfigurene i «badesaken» som handlet om å etablere folkebad, slik at vanlige folk kunne bade og forebygge sykdom.

Allerede i 1860-årene kom det første dampbad etter finsk mønster i Bodø. Det ble anlagt i det gamle «Sprøytehus», der byens brannsprøyte tidligere sto. Det var et interessentskap som sto bak, men man måtte ganske snart gi opp på grunn av «mangel på søgning». Etter at Sunnhetskommisjonen ble opprettet, kom man i Bodø i gang med å få til bedre vannforsyning, opprydning og drenering på Torvet og å få etablert et renovasjonssystem. Tanken om et allment folkebad kom opp i forbindelse med oppføring av ny folkeskole ved Østre Skolepark i 1894. Der ble det innrettet kar- og dusjbad. Året etter ble det foretatt en mindre utvidelse av anlegget for å gjøre det egnet som folkebad. Dette ble altså byens første offentlige bad, drevet av Bodø kommune.

Det gikk imidlertid ikke lenge før det kom klager over at badet var for lite og gammeldags. « ... hvor vanhjulpen man er ved at ty til Folkeskolens primitive badeinnretning til trods for enkelte utvidelser og forbedringer. Som kjent byder badet kun på de enkleste anordninger for kar og en del duscher». I 1909 nedsatte kommunen en «badekomité» til utredning av spørsmålet angående bygging av folkebad.

Komiteens forslag ble behandlet av bystyret i 1913. Det ble vedtatt å snarest mulig å gå i gang med å bygge et kommunalt bad på den såkalte «plogtomt» i Kongens gate. Bygningen skulle inneholde kjeller med tekniske rom, badeetasje og leilighet for bademesteren. Kostnaden var beregnet til kr.45.000 som skulle finansieres med midler fra legat for Bodø bys vel og overskuddet av ølsalget i Bodøs Samlag.

Byens nye Folkebad ble overlevert til kommunen den 16. desember 1914. «Bodøs nye folkebad blev i gaar formiddag overlevert af den nedsatte byggekomité i nærvær af magistrat, ordfører, formandskab, de forskjellige entreprenører som har hatt med badets tilblivelse at bestille, bademesteren i det gamle folkebad, representanter for pressen mv. Badekomitéens formand, direktør J.A. Anderssen gav en oversigt over badets historie og de vanskeligheter som har været i veien for badesagens hurtige fremgang. Nu er det ferdig, men noen smaa anskaffelser mangler, blant annet det elektriske lysbad som antakelig vil ankomme i nærmeste fremtid».

Byen var stolt av sitt nye anlegg: «Byen har nu et bad som efter alle kyndiges udtalelser staar paaa høide med det bestte vi har i vort land, hva moderne udstyr angaar». Badet besto av:

Badstue for damp og tørrluftsbad.

Karbadavdeling med 6 kar.

Duschrom.

Elektrisk lysbad.

Badet ble altså mottatt med stor begeistring, men etter hvert oppsto det vanskeligheter både økonomisk og med energitilgang. Da badet ble etablert var elektrisitetsforsyningen i sin barndom. Strømmen kom til byen i 1909, men kraftverket hadde ikke kapasitet til å levere kraft til oppvarming av betydning. Badet ble derfor oppvarmet med koks og det gikk med atskillige hektoliter i måneden. Under første verdenskrig gikk prisen kraftig opp, og det ble vanskelig å få balanse i driften. Det var også vanskelig tilgang på koks under første verdenskrig. Jevnlige underskudd gjennom årene førte til stadige debatter om åpningstider og billettpriser.

Det oppsto betydelige skader på «Badet» under bombingen av byen den 27. mai 1940, men bygningen ble reparert. Det var i drift frem til 1950/51 da den nye folkeskolen i Bankgata åpnet og svømmebasseng med folkebad ble åpnet. Etter det ble det innredet til boligformål og de senere år er det brukt som Natthjem for Frelsesarmeen. Nå brenner det blått lys for kulturminnet fra en annen tid.

Kommentarer til denne saken