Rødt mener at tiden for å jage, straffe og stigmatisere mennesker for rusbruk og avhengighet er over. Straff virker ikke, men skader og støter mennesker ut av fellesskapet. Personer som bruker illegale rusmidler utsettes i dag for en systematisk diskriminering av ordensmakten. Spesielt minoriteter og folk uten penger opplever å bli utsatt for tilfeldig ransaking, beslaglegging av mobiltelefon, glattcelle, razzia, blodprøver og bli etterforsket for forhold de ikke er mistenkt for. Forskning viser at ungdom der foreldrene har mindre enn fire års høyere utdanning, bosatt i lavinntektsområder har sju ganger høyere risiko for straff enn ungdom der foreldrene har mer enn fire års høyere utdanning. Derfor er rusreformen ikke bare en viktig sosialpolitisk reform, den tar også et oppgjør med rasistisk og arbeiderklassefiendtlig praksis i politiet.

Avkriminalisering er anbefalt av samtlige FN-organ, Verdens helseorganisasjon, Riksadvokaten, brukerorganisasjonene, psykologforeningen og mange flere. Likevel har Arbeiderpartiets landsmøte valgt å gå imot en reform partiet selv var med og sette i gang. Med stor sannsynlighet vil dette føre til at rusreformen blir nedstemt i Stortinget 3. juni.

Arbeiderpartiet hevder at de i sin egen rusreform skal la tungt rusavhengige slippe straff ved å unnta dem fra straffansvar på samme måte som man gjør med barn og utilregnelige personer. Unge og voksne som utforsker narkotika, eller lettere rusavhengige mener partiet at det derimot er riktig å straffe. Både fordi man tror at trusselen om straff vil fungere preventivt og fordi man tror at politiets straffereaksjoner virker forebyggende.

Omfattende internasjonal forskning viser imidlertid at disse antakelsene er feilaktige. Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å hevde at avkriminalisering gir økt bruk av rusmidler. I mange tilfeller skader straffereaksjonene mer enn rusmiddelet i seg selv.

Videre er det juridiske grunnlaget for å behandle folk som begår samme lovbrudd ulikt høyst tvilsomt. Arbeiderpartiets posisjon bryter med grunnlovens prinsipp om likhet for loven. I tillegg vil det være umulig å skille mellom hvem som skal regnes som «tunge rusmisbrukere» og dermed skal slippe straff, og hvem som skal straffes. I praksis innebærer Arbeiderpartiets nei til rusreformen et ja til straff og et ja til strukturell diskriminering og trakassering av mennesker i en utsatt posisjon.

Rødt mener at barn og unge møtes med hjelp og forebyggende ungdomsarbeid drevet av fagpersoner framfor bøter, straff og tvungne ruskontrakter. Å registrere rusavhengige som «ikke tilregnelige» vil om mulig fungere mer stigmatiserende enn dagens politikk. Vi er også bekymret for hvordan dette skal følges opp i praksis, og hvilke konsekvenser en slik registrering vil ha for enkeltmenneskers liv.

Rusreformen har vært utarbeidet av noen av de fremste fagpersonene på feltet. Den har bred støtte i befolkningen, blant brukerne og blant fagpersoner på rusfeltet.

For Rødt er det å stanse stigmatiseringen av minoritetsungdom, folk med dårlig råd og rusbrukere i alle kategorier en helt avgjørende sak i kampen mot forskjells- Norge. Derfor vil «Rusreform – fra straff til hjelp» være et viktig krav til en eventuell ny rødgrønn regjering.