JA til ny lufthavn i Bodø

Artikkelen er over 4 år gammel

Avinor-sjefen: - Det er nå beslutningen må tas.

DEL

Få AN Digital i 3 måneder for prisen av 2!

Klokken 10.00 la fagetatenes forslag til Nasjonal Transportplan fram. De anbefaler ny lufthavn i Bodø.

- Det anbefales å bygge ny lufthavn i Bodø og at etatene og Avinor legges til grunn finansiering gjennom gevninstrealisering i forbindelse med flyttingen, står det i dokumentene.

Anbefales

- Det anbefales å bygge ny lufthavn i Bodø. De samfunnsmessige konsekvensene er svært positive. Det er forutsettes at forurensningssituasjonen blir avklart og at Forsvaret dekker alle tilhørende kostnader. Det legges til grunn at Avinor tilføres særskilte midler som dekker merkostnadene for selskapet, anslått til 2-2,5 milliarder kroner. Det legges også til grunn at gevinsten fra salg av arealene som frigjøres vil kunne bidra vesentlig til finansiering av ny lufthavn, står det videre.

Dokumentet er undertegnet av toppsjefene i Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen.

- Det er nå beslutningen må tas. Utbedringene som er gjort er stipulert til å vare maks ti år, og da bør den nye rullebanen være ferdig utbygd, sier Dag Falk-Petersen, Avinors konsernsjef, til an.no.

Grete Kristoffersen, utviklingssjef i Bodø kommune, sa følgende til an.no etter pressekonferansen:

- Det er en viktig og stor dag at vi får en samlet anbefaling fra alle fire transportetatene. Dette er et utrolig stort steg videre, men jobben er ikke over ennå. Det viktigste nå er å få politikerne til vedta at "Ny by - ny flyplass" skal endelig inn i NTP, men dette er den andre store milepælen etter at bestillingen kom.

Under kan du se hele utredningen.

Verdistigning

De skriver videre at en kompakt by med bolig- og næringsarealer nær lufthavn og sentrum vil stimulere videre utvikling av byen og regionen. Flytting av rullebanen vil skape en gunstig utviklingsmulighet for samfunnet i Bodø etter at Forsvaret trekker seg ut.

- Arealer som frigjøres ved flytting vil med stor sannsynlighet få en verdistiging. Det legges til grunn at gevinsten fra salg av disse arealene vil kunne bidra vesentlig til finansiering av ny lufthavn. Det anbefales at dette utredes videre slik at nødvendige garantier kan gis.

Bygd i 1952

Rullebanen i Bodø ble bygd i 1952, Den er i dårlig forfatning og må utbedres. I fjor ble Forsvarsbygg ferdig med å legge nytt toppdekke på rullebanen. Det anslås kun å ha ei levetidd på ti år.

Mo i Rana

I forrige Nasjonal Transportplan ble det anbefalt å bygge en ny stor lufthavn ved Mo i Rana og legge ned dagens lufthavner på Mo og i Mosjøen.

- Avinor har utarbeidet konsesjonssøknad for en ny lufthavn ved Mo i Rana basert på flytyper som trafikker stamnettet. Søknaden viser en totalkostnad på 2,25 mrd. kr og ble oversendt Luftfartstilsynet i desember 2015. Urbanet Analyse har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet gjennomført en regional analyse av konsekvensene ved en eventuell endring i lufthavnstrukturen på Helgeland.

Lofoten

Det ble også anbefalt å bygge ei ny lufthavn på Gimsøy i Lofoten. Den skulle erstatte lufthavner i Svolvær og Leknes.

- Avinor har igangsatt en vurdering av de værmessige forutsetningene for å bygge en lufthavn på Gimsøy og vil legge fram sin anbefaling når tilstrekkelig dokumentasjon foreligger. Denne ble ikke klar til utgivelsen av plangrunnlaget for NTP.

Åtte milliarder i Sørfold

I samtlige rammer er det lagt til grunn statlige midler til prosjektet E6 Megården–Mørsvikbotn (Sørfoldtunnelene) i Nordland.

- Dagens vei har lav standard og er en flaskehals for næringstransporter. Flere tunneler tilfredsstiller ikke kravene i tunnelsikkerhetsforskriften. E6 på denne strekningen er eneste forbindelse nord –sør og er derfor viktig for samfunnssikkerheten, skriver de i anbefalingen.

Åtte milliarder kroner ligger inne til prosjektet.

- Den mest sårbare strekningen på E6 er mellom Megården og Mørsvikbotn nord for Fauske. Strekningen har 16 tunneler. Dersom en av tunnelene må stenges er eneste omkjøringsmulighet via Sverige med omkjøringstid på 11 timer.

Jubel i næringslivet

Næringslivet i hele regionen er meget godt fornøyd med Avinors prioritering av ny rullebane. Det skriver Bodøregionens Utviklingsselskap AS (BRUS)og Bodø Næringsforum (BnF) i ei felles pressemelding.

Det er en samlet region og mange gode krefter som har bidratt til raskt gjennomslag for den helt nødvendige flyttingen og etablering av ny rullebane ved Bodø Lufthavn. Denne prosessen viser også styrken i og viktigheten av et tett samarbeid mellom næringsliv og politikk/offentlig administrasjon, skriver de.

- Med denne innstillingen er det overveiende sannsynlig at dette også vil bli resultatet når NTP behandles i Stortinget våren 2017. Likevel må det jobbes målrettet i forhold til Stortinget for å sikre at denne prioriteringen også blir det endelige resultatet i 2017 sier direktør i BRUS Odd Emil Ingebrigtsen og direktør i BnF Mariann Meby.

De skriver videre at Den garanterte levetiden på dagens rullebane er bare ca 5 år og det er derfor viktig raskt å komme i gang med bygging av ny rullebane. De frykter at flytrafikken i hele Nordland kan bli lammet dersom ikke planene realiseres.

- Dette vil legge grunnlaget for fremtidig økt verdiskaping og utvikling av nye jobber i hele Bodøregionen og utviklingen av en helt ny og smart by,  sier Mariann Meby og Odd Emil Ingebrigtsen videre.

Sak 13.5  står slik:

Utredning av ny lufthavn i Bodø

Forsvaret skal flytte fra Bodø lufthavn og rullebanen fra 1952 er i dårlig forfatning og må utbedres. Dette gir en mulighet for å flytte hele llufthavnen ut til sjøkanten mot syd, mens nordsiden av Bodøhalvøya (dagens rullebane med mer) utnyttes til byutvikling. Samferdselsdepartementet har bedt om en samfunnsøkonomisk analyse av flytting av lufthavn hvor også ikke-prissatte virkninger skal analyseres. Det er gjennomført en analyse av to alternativer for plassering av rullebanen (alternativ 0 og alternativ 1). Det er også gjennomført en analyse av de byutviklingsalternativer dette medfører.

Lufthavnalternativer

Alternativ 0 er å bygge en rullebane om lag 80 m syd for eksisterende rullebane og tilpasse dagens terminal med videre til framtidige trafikkmengder. Bakgrunnen for dette er at avstand mellom rullebane og taksebane ikke tilfredsstiller gjeldende krav. Det er liten plass på flysiden av terminalen og det må i løpet av 10 år gjennomføres en omfattende rehabilitering av hele rullebanen. Ved å bygge på sørsiden (80 m forskyvning) unngås også vesentlige driftsforstyrrelser i byggeperioden. Dette alternativet vil koste anslagsvis 1,2 mrd. kr, med en usikkerhet på anslagsvis +/- 0,4 mrd. kr.

I alternativ 1 er rullebanen flyttet 800–900 m mot sør og rullebanen dreies noe mer i øst-vest retning enn dagens rullebane. Inn- og utflygning skjer da over vann og ikke over bebygd område som i dag, og man unngår fjernterreng mot øst. Dette bidrar, sammen med større avstand fra byen og et høydedrag mellom by og rullebane, til betydelig støyreduksjon. Alternativ 1 innebærer om lag 2,0–2,5 mrd. kr høyere utbyggingskostnader enn 0-alternativet. Det er betydelig usikkerhet knyttet til forberedende arbeider, herunder miljøopprydding. Det foregår kartlegging av dette. Alternativ 1 innebærer videre at eksisterende virksomheter lokalisert på lufthavnen som Widerøe, 330-skvadronen, Lufttransport og Posten må flyttes til ny lokalisering i sør. Samtidig frigjøres attraktive utbyggingsområder av betydelig verdi.

Byutviklingsalternativer

Analysen i to alternativer er basert på at Bodø vokser og det forventes en vekst fra 50 000 innbyggere i dag til opp mot 90 000 i 2065. Det er usikkerhet knyttet til framtidig befolkningsutvikling , noe som vil påvirke hvor raskt byutviklingsareal tas i bruk. Alternativ 1 innebærer at vestre deler av det gamle lufthavnområdet omgjøres til næringsareal, mens området videre østover blir boligområder. (se figur 10). Næringsarealene vil ligge tett på både lufthavn og byen. Utvikling av lufthavn gir samtidig mulighet for å utvikle en havn. Området vil bli bygget som en «Smart City» med sikker, rimelig og ren energi, smarte mobilitetsløsninger, grøntområder, ren luft og få ulemper knyttet til urbanisering.

I alternativ 0 er det foreslått noe næringsareal på Forsvarets arealer i øst, mens øvrig byutvikling må foregå andre steder. Lokale og regionale myndigheter har, i tråd med nasjonale retningslinjer og Fylkesmannsembedets innsigelser, vedtatt å bevare det meste av Rønvikjordene. Det mest aktuelle utbyggingsområdet i 0-alternativet er ut mot Geitvågen i nord og mot Vallemarka i øst, begge 10–11 km fra sentrum.

Samfunnsøkonomisk vurdering

Analysen omfatter kostnader til investering i lufthavn og byområder, trafikantnytte og støy. Siden Rønvikjordene beholdes og det bygges en båndby i to retninger, vil besparelsene i transportkostnader ved en kompakt by og redusert støy mer enn oppveie merkostnadene til ny lufthavn.

Tabell 7

Diskontert nyttekost over perioden 2025–2065 av alternativ 1 i forhold til alternativ 0 Mill. kr (2015)

Investeringer Avinor/operatører -2 578

Kostnader, kommunal infrastruktur 1030

Restverdier -15

Trafikantnytte 3237

Støy 312

Sum 1986

Det er også foretatt vurderinger av et alternativ hvor Rønvikjordene ble anvendt fullt ut som boligområde. Dette alternativet er ikke lagt til grunn for anbefalingen fordi det er i strid med kommunens og fylkets vedtak samt nasjonale retningslinjer.

Kvalitative vurderinger – mernytte

Næringsarealene vil ligge tett på både lufthavn og byen gir samtidig mulighet for å utvikle en havn knyttet til lufthavnen. Området vil bli bygget som en «Smart City» med sikker, rimelig og ren energi, smarte mobilitetsløsninger, grøntområder, ren luft og få ulemper knyttet til urbanisering. Korte avstander, gode møteplasser og rekreasjonsområder og nærhet til kunnskapsmiljøer inngår i konseptet. Det er således ingen tvil om at bomiljø og livskvalitet vil kunne styrkes og at utviklingen blir mer bærekraftig enn utvikling av en båndby. Det settes av areal til kunnskapsbaserte arbeidsplasser og det kan tenkes utvikling av mer forretningsmessig tjenesteyting knyttet til fylkets næringsgrunnlag som energi, sjømat, mineraler og til den luftfartskompetanse som finnes i regionen. Ved denne koplingen mellom en Smart city og et attraktivt næringsmiljø vil byen som følge av økt attraktivitet kunne trekke til seg både kapital og kompetanse og dermed lede til ytterligere befolkningsvekst.

Anbefaling

En kompakt by med attraktive bolig- og næringsarealer nær lufthavn og sentrum vil stimulere videre utvikling av byen og regionen. En beslutning om relokalisering av lufthavnen (alternativ 1) vil skape en gunstig utviklingsmulighet for Bodøsamfunnet etter at Forsvaret trekker seg ut. Den samlede samfunnsmessige verdien for byen er meget positiv, og prosjektet tilfredsstiller sentrale kriteria for utvikling av byområder.

For Avinor vil dette medføre etablering av en moderne og effektiv lufthavn som vil tilfredsstille alle krav, samtidig som støybelastningen vil bli betydelig redusert. Avinors finansieringsandel av investeringene vil i begge alternativer utgjøre om lag 1 mrd. kr. Merkostnadene ved flytting av lufthavnen er anslått til 2–2,5 mrd. kr. Arealer som frigjøres ved flytting vil med stor sannsynlighet få en verdistiging.

Det legges til grunn at gevinsten fra salg av disse arealene vil kunne bidra vesentlig til finansiering av ny lufthavn. Det anbefales at dette utredes videre slik at nødvendige garantier kan gis. Det er videre en forutsetning at forurensningssituasjonen blir avklart og at Forsvaret som grunneier og forurensningsansvarlig må dekke alle tilhørende kostnader. Tidspunktet for å ta en beslutning er riktig fordi investeringer i, og omstilling av, lufthavnen vil foregå i nær framtid. På basis av ovennevnte anbefales derfor en flytting.

Her kan du lese hele grunnlaget for NTP 2018-2029 (pdf).

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken