Gå til sidens hovedinnhold

At stadig flere gjennomfører videregående skole viser at satsingen på læreplasser har virket

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Det er den kanskje største trusselen mot vekst og framgang i Nordland; mangel på kompetent arbeidskraft. Vårt fylke er svært rikt på ressurser, men skal vi unngå å bli en ren råvareeksportør trenger vi mennesker som kan foredle og verdiøke dem.

Det har lenge vært spekulert i hva som kan bli «den nye oljen», men den nye oljen er her for lengst; det er de menneskene som bor i Norge og i Nordland. Det er de som skaper verdiene, og det er de som alltid har skapt verdiene, lenge før vi fant olje.

Men også denne ressursen må foredles, bygges opp og der har Nordland slitt lenge. Og utfordringen vil bare bli større i årene framover, i takt med at folketallet faller og ungdom flytter.

Det begynner allerede på barnetrinnet, der Nordland har flere ufaglærte lærere enn andre fylker, fortsetter på videregående der frafallet er større og på universitetsnivå der Nordland leder an i antall ungdommer som forlater fylket for å få en utdanning.

Det vil ta tid å snu dette, men søndag kom det i hvert fall gode nyheter på ett område. SSBs tall for gjennomføringsandelen i videregående skole viser nemlig en økning i Nordland for åttende år på rad. 75,5 prosent av dem som begynte på videregående skole i 2014 fullførte utdanningen og besto, enten med vitnemål for generell studiekompetanse eller med fag- eller svennebrev.

Framgangen fra året før var på hele 3,1 prosentpoeng. Med denne forbedringa har Nordland tatt kraftig inn på avstanden til nasjonalt nivå, som er 79,6 prosent.

Nå er det kommet flere ny kull etter dette, men det meste tyder på at den positive utviklingen har fortsatt. Det skyldes ikke minst bruken av den såkalte Nordlandsmodellen.

Den er blant annet basert på et strukturert samarbeid mellom skolen og næringslivet for å formidle langt flere lærlinger til private og offentlige bedrifter. At dette har lyktes god mer enn antydes av at den største økning i gjennomføringsgrad kommer blant gutter.

Disse har før hatt et klart større frafall enn jentene, men det sank på ett år fra 33,1 til 28 prosent frafall.

Dette betyr ikke at man er i mål. Ikke minst gjelder dette yrkesfag, der altfor få velger å søke læreplass.

Søkningen til yrkesfag er større enn til allmennfag, men uten nok læreplasser og elever som tar dem i bruk vil man ikke kunne bruke dette til å skape flere høyt kompetente arbeidstakere til lokalt næringsliv.

Når fødselstallene faller og stadig flere unge flytter fra fylket kan lærlingplasser bli en flaskehals i arbeidet med sikre at alle ungdommer går ut av videregående med kvalifikasjoner som arbeidslivet etterspør.

En ny læreplassgaranti kan bidra til å bedre dette, men mye arbeid gjenstår ennå.

Kommentarer til denne saken