De varsler nå omkamp i en rekke av sakene de tidligere har tapt, både innad i regjeringen og i Stortinget.

Den siste i rekken er rovdyrforliket, som et samlet storting gikk inn for i 2011. De to partiene som var mest i tvil var nettopp Frp og Senterpartiet, som begge sto utenfor et lignende forlik i 2004.

Sp er da også et av partiene Frp nå frir til. Også Arbeiderpartiet inviteres til å være med på å skape en ny rovdyrpolitikk, og sammen har de tre flertall på Stortinget.

Bakgrunnen for Frps utspill er en uttalelse fra klima- og miljøminister Sveinung Rotevatns (V) om at norsk rovdyrpolitikk er en suksess.

Frps næringspolitiske talsperson, Morten Ørsal Johansen sier til Trønder-Avisa at han er uenig. Frp har vært misfornøyd med rovdyrforliket, og han mener i tillegg at regjeringen har fulgt det dårlig opp.

Norsk rovdyrpolitikk er et politisk minefelt, med svært sterke følelser involvert. Den går også til kjernen av en av vår tids viktigste konfliktlinjer, den mellom sentrum og periferi.

Fiendebildene er klare og markante; det handler om caffelattedrikkense ulveelskere i storbyene mot blodtørstige ulveslaktere på bygda.

Det er heller ingen tvil om at misnøye med rovdyrpolitikken har vært en de viktigste årsakene til Sps sterke vekst i mange utkantområder de siste årene.

Mens Frp har måtte stå lojalt på regjeringens linje og har mistet velgere på det.

Også i Nordland er rovdyrpolitikken et viktig stridsspørsmål. Ikke minst i bygder med store innslag av saue- og reindrift.

Mange føler en stor utrygghet i sin hverdag, både for sine dyr og i visse tilfeller for seg selv. Dette er en reell frykt som må tas på alvor, men statistikken viser klart at antall rovdyrangrep på tamfe har gått ned de siste årene.

Også i Nordland. Det skyldes blant annet at rovviltforliket har gitt lokale rovviltnemnder økt makt til å utstede fellingstillatelser, noe man nå gjør oftere enn før. Det tyder på at forliket faktisk har fungert, i hvert fall i vårt fylke.

Det er Ap som sitter på nøkkelen til en ny rovdyrpolitikk.

Det blir intet lett valg. Partiet har tidligere signalisert at tiden for de store forlik med regjeringen er over. En mer aggressiv opposisjonspolitikk skal gjøre at velgerne ser en klarere forskjell på Ap og regjeringen.

På den andre siden er partiet også avhengig av å vokse i byene, og da er neppe dette det første forliket man bør forlate.

At det også har bidratt til å senke tapene bør gjøre det mer aktuelt å forbedre forliket, enn vrake det. I hvert fall om man fortsatt ønsker å framstå som ansvarlig og styringsdyktig.