Gå til sidens hovedinnhold

At Frp ble vinneren i et skolevalg som skulle handle om klima er overraskende, men ikke uforståelig

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Opprinnelig ble det skrevet at MDG i Nordland gikk tilbake siden skolevalget i 2017. Det rette er at de går tilbake siden 2019, da MDG fikk 7,6 prosent av stemmene. I 2017 fikk partiet 4,6 prosent, og går altså litt fram i år. I tillegg skrev vi at Frp gikk frem med 7,1 prosentpoeng fra 2017. Det riktige er 6,8 prosentpoeng.

Dette skulle bli det store klimavalget. Vår frykt for egen framtid og jordas overlevelse skulle gi miljøpartiene deres endelige gjennombrudd, og endre vårt politiske landskap for alltid. Og fremst i det skiftet skulle ungdommen stå.

Dette har vært spådd før, men etter FNs siste klimaalarm syntes det sikkert at spådommen endelig skulle slå til.

Slik kan de fremdeles bli, men skal vi tro årets skolevalg blir det ikke med ungdommen i front.

MDG går faktisk tilbake siden skolevalget i 2019, mens Frp vokser mest av alle. Og i Nordland er trenden enda klarer enn på landsbasis; Frp er største parti på både Bodø, Fauske, Saltdal og Meløy videregående skoler Glomfjord, og nest størst på Bodin.

Les også

Frp skyter til værs i Nordland: – Det er en gledens dag

MDG gjør det relativt bra på Knut Hamsun videregående med 13,9 prosent, men må ellers være svært skuffet.

De ender på 5 prosentpoeng i Nordland, en klar tilbakegang siden 2019 og bare KrF gjør det dårligere denne gang. I forhold til 2017 går MDG litt fram i Nordland.

Særlig skuffende må resultatene ved Bodø videregående være, siden MDG jevnt over gjør det best i de store byene. Da kan man ikke være fornøyd med 5,7 prosent av stemmene.

Det har lenge vært opplest og vedtatt at de unge er mer opptatt av klima enn de eldre. Alle meningsmålinger tyder på det, både når man spør folk direkte og når man ser på hvilke partier de ulike aldersgruppene foretrekker.

Hvordan er det da mulig at skolevalgene synes å fortelle en helt annen historie?

En årsak er nok at mange har forbundet klimakampen alt for ensidig med det eneste partiet som har miljø i navnet sitt, MDG. Men at akkurat det partiet sliter betyr ikke nødvendigvis at ungdom ikke stemmer ut fra et klima-engasjement.

To av de andre partiene man gjerne forbinder med klimakamp, SV og Venstre gjorde det nemlig svært bra under årets skolevalg.

SV ble for eksempel største parti på Bodin videregående, mens Venstre fikk 15,8 prosent på Bodø videregående.

SV går riktignok tilbake i Nordland totalt sett i forhold til 2017, mens Venstre gjør sitt beste skolevalg noen sinne, både i Nordland og på landsbasis.

Også Rødt, som mange nå ser på som et miljøparti gjør også et svært godt valg i Nordland historisk sett.

Vi ser det samme på meningsmålingene foran selve valget; MDG sliter med å få et slags aleneeierskap til klimakampen.

Noe som har ført til at partiet og dets leder Une Bastholm har brukt de siste dagene primært til å angripe Venstre, SV og Rødt, og anklaget dem for egentlig ikke å være miljøpartier.

MDGs problem synes på være at mange unge nok oppfatter dem som seriøst opptatt av klimaet, men av lite annet.

Vi vet for eksempel at mange ungdommer også er opptatt av sosial rettferdighet og rasisme, og da blir andre partier fort å foretrekke. Særlig dersom de har en miljøprofil som også er akseptabel.

Men alt dette forklarer kun endringene på venstresiden, ikke hvorfor det er nettopp Frp som går mest fram. Frp som av mange er blitt stemplet som vårt mest klimafiendtlige parti, fullt av mennesker som knapt aksepterer at klimaendringene er menneskeskapte.

I Nordland går Frp fram med 6,8 prosent siden 2017, blant en aldersgruppe som altså skal være ekstra opptatt av klima.

Frp selv gir æren for dette til dyktige ungdomspolitikere, og at også mange ungdommer er opptatt av verdiskaping og det å sikre velferd i årene som kommer. Og skal det sikres trenger vi fortsatt oljevirksomhet.

Det med dyktige talspersoner er da også noe vi ofte undervurderer i ungdomspolitikken. Mange av skolene er relativt små, så partier med veltalende talspersoner gjør det raskt svært bra der.

Poenget med oljestøtten er også noe mange av oss som analyserer politikk har en tendens til å undervurdere. Både valgforskere og kommentatorer har ofte en akademisk bakgrunn og lener mot venstre politisk.

Det skaper en tendens til å tro at venstresidas og vitenskapens foretrukne løsninger på et problem er det eneste fornuftige.

Men både velgermassen og ungdomsgenerasjonen er mer sammensatt enn som så.

Derfor kan det godt hende at selv klimaengasjert ungdom mener Frp har de beste klimaløsningene; ta kuttene i utlandet der de har størst effekt og benytt norsk gass til å muliggjøre kutt i utslippene fra kullkraftverk.

En siste forklaring å Frps suksess kan være at mange ungdommer liker å være motstrøms. Det er en av grunnene til at fløypartier alltid har gjort det bedre i skolevalgene enn ved valgurnene.

I takt med at klima er blitt et hovedtema i valgkampen og det har bredt seg en slags konsensus om at visse partier har en bedre klimapolitikk enn andre, kan enkelte ha følt et behov for å stemme mot denne konsensusen som en protest.

Uansett årsak ble resultatene i dette skolevalget ikke som de fleste hadde ventet. Det er usikkert om det samme kan skje med selve valget, men også på meningsmålingene er Frp nå i framgang.

Problemet for de som fortsatt vil ha en borgerlig regjering er at de tar sine velgere fra Høyre, som også gjør det skuffende svakt i skolevalgene.

FNs seneste rapport slo ned som en bombe ved valgkampens begynnelse, og det var bred enighet om at den kom til å dominere den derfra og ut. Slik mange for kort tid siden var like overbevist om at korona kom til å bli hovedtemaet.

Det bare viser at i politikken kan selv noen uker være svært lang tid, og at selv de beste spåmenn må vente til valgnatta før de får sikre svar.

Kommentarer til denne saken