Ronny Mellegård og Eirik Finbak bor i døgnbemannet kommunal bolig, og har nå opplevd en husleieøkning som er i ferd med å knekke økonomien deres.

Leien ble justert fra 2020 til 2021, med 227 kroner mer i måneden. I juli kom den årlige justeringen av husleien, som for den enes vedkommende betyr 500 kroner mer i måneden, en økning på 6000 kroner i året.

Økonomien til beboerne i bofellesskapet er nå svært presset.

For mange vil en økning på 227 kroner i måneden virke som et lite og helt overkommelig beløp. Det gjelder ikke for flere av beboerne i kommunale boliger. Der bor det alt fra minstepensjonister, mennesker med problemer med rus eller psykiatri, eller andre utfordringer som gjør døgnbemannet tilbud nødvendig.

Dette er folk som ofte bare har trygdeytelser eller sosialstønad å leve av. Disse er ikke spesielt romslige, og selv ganske små beløp kan velte hele månedsbudsjettet. Justering av beløpene de mottar, er for lengst spist opp av prisstigningen. Det bør Bodø kommune ta hensyn til når husleien fastsettes.

Reglene for husleie i kommunale boliger ble vedtatt av bystyret i 2018. Her heter det at husleien hvert år skal reguleres i tråd med konsumprisindeksen. Den steg med hele 6,3 prosent fra juni 2021 til juni 2022, mot 2,7 prosent året før. Det igjen fører til en uforholdsmessig høy husleieøkning for kommunale boliger, der beboerne i tillegg må betale dyrere for alt annet som alle andre, blant annet nødvendige basisvarer som mat. Bostøtte er ikke et alternativ for mange, de faller mellom flere stoler.

Å henvise til å søke om sosialhjelp er et dårlig forslag, og et nederlag. At Bodø kommune gjør flere som har klart seg til sosialklienter, er ikke kommunen verdig.

Det finnes måter for kommunen å sikre en rimelig husleieøkning, uten at kommunen flår beboerne i omsorgsboliger. Blant annet foreslo Rødt en makspris på 40 prosent av inntekt da bystyret behandlet saken. Det ble ikke vedtatt. Satsen på makspris kan nok diskuteres, men forslaget er vel verdt å tenke over for bystyret. Også SV mener at det ikke går an at folk skal gjøres fattigere, og ønsker en politisk sak om bostøtten.

Som en del av posisjonen og bystyrets flertall bør SV sørge for at ordningen med automatisk prisøkning i takt med prisstigningen generelt, avvikles og erstattes av en ordning som tar hensyn til denne og andre faktorer.

Det er dyrt å være fattig. Det gjelder alle; kommunal bolig eller ikke.

Men for dem som lever av uføretrygd, andre ytelser eller minstepensjon, er den galopperende prisstigningen ekstra utfordrende. Det må kommunen ta høyde for.