Bodø, 1. mai 1960. Våren har kommet tidlig dette året, sola skinner og på torget har man begynt forberedelsene til kveldens 1. mai-show med Erik Bye.

Tidlig på morgenen lander to C-130 Hercules transportfly på flyplassen. Med til Bodø er personell, drivstoff og kommunikasjonsutstyr spesialberegnet på amerikanernes spionfly U-2.

Om noen timer skal det fullføre sitt 24 tokt over sovjetisk landområde og denne gangen skal det lande i Bodø.

Slik skulle det ikke gå. Flyet skytes ned over Sverdlovsk, og det skaper en internasjonal krise. Noen dager senere må den norske ambassadøren i Moskva stå skolerett for Sovjetunionens mektige leder Nikita Krutsjov.

Det var den samme ambassadør som kort tid før personlig hadde garantert overfor Krutsjov at norske baser ikke ble brukt som utgangspunkt for spionasje mot Sovjet.

Nå blir han skjelt ut offentlig og får beskjed om at dersom toktene fortsetter vil Bodø bli utslettet med atomvåpen.

Det store politiske spørsmål her hjemme ble hvem som visste hva. Både statsminister Gerhardsen og forsvarsminister Handal hevdet at de intet visste, så Norge overleverte en offisiell protest som førte til en formell amerikansk beklagelse.

Deretter ble saken droppet. Selv om det var åpenbart at norsk etterretning var involvert - uten å ha informert politiske myndigheter - hadde ingen noen interesse av at det skulle komme fram.

Julian Assange er i dag stort sett diskreditert, men bidro i sin tid til å avsløre flere etterretningsskandaler.

Han skrev en gang at det finnes i hvert fall en grunn til at verdens etterretningstjenester er omfattet av det så sterkt hemmelighetskremmeri: At de har en tendens til å krenke den rettsstat de er til for å verne.

Han har åpenbart et poeng. Det kom ikke minst fram da Edward Snowden i 2013 avslørte at amerikanske NSA bedrev storstilt overvåking av amerikanske statsborgere.

Og ikke bare det, de overvåket også statsledere i allierte, vennligsinnede land, mest kjent blant dem Tysklands kansler Angela Merkel.

Det bør derfor ikke komme som noen stor overraskelse når Danmarks Radio nå kan avsløre at også norske og svenske toppolitikere har vært overvåket av NSA.

Mer overraskende er det at dette har skjedd med aktiv hjelp fra danske Forsvarets Efterretningstjeneste (FE). Det har kunnet skje fordi Danmark er et knutepunkt for datatrafikk mellom skandinaviske land og mellom Skandinavia og Tyskland.

Merkel, daværende utenriksminister Frank-Walter Steinmeier og daværende opposisjonsleder Peer Steinbrück er de eneste navn som offentliggjøres, men det mer enn antyder hvilke norske politikere NSA kan ha vært interessert i.

Saken er blitt en større politisk skandale i Danmark, der ledelsen for FE alt er blitt fjernet, mens både den svenske og den norske forsvarsministeren har bedt om en orientering fra deres danske kollega.

Det får de nok, men hvem som visste og ikke visste noe om denne overvåkingen får de neppe vite.

Saken har alt vært gransket av FE internt, og nå skal en egen regjeringsoppnevnt kommisjon se videre på saken. Når den blir ferdig og hva dens konklusjon blir er vanskelig å si.

Men ledelsen i FE har alt "falt på sine sverd" og det mest behagelige er nok å stoppe der, slik at politisk nivå kan vaske sine hender, slik norske politikere gjorde etter U2-saken.

Spørsmålet er heller hvorvidt dette får noen effekt på den langsiktige politiske kontrollen med etterretningstjenesten. Den effekten ble i beste fall kortvarig når det gjelder U2-affæren.

Og Tysklands protester overfor USA etter NSAs overvåking av Merkel forsvant fort da det viste seg at også tysk etterretning overvåker politikere hos landets allierte.

Audun Lysbakken krever nå at Norge ikke venter på danskenes undersøkelse, men tar direkte kontakt til amerikanerne og krever et svar på hva NSA har gjort.

Det får han neppe, og det bør antakelig ikke overraske oss for mye at USA også overvåker sine allierte. Stormakter har ikke venner, kun interesser.

Slik sett er nok det beste vi kan oppnå å sikre oss at ikke norsk etterretning gjør som dansk, og aktivt bidrar i NSAs angrep på demokratiske prinsipper.

Norge spiller en like viktig rolle i USAs etterretningsvirksomhet rettet mot Russland som vi i 1960 gjorde overfor Sovjetunionen. Det er til vårt felles beste.

Så får vi forsikre oss om at ikke prisen vi betaler er å gi NSA frie hender i vårt land også.