Onsdag startet enda en rettsrunde om mulig utlevering av Julian Assange fra England til USA. Det dramaet som utspiller seg i sakte film om WikiLeaks-grunnleggeren er deprimerende for alle som ønsker rettferdighet, at krigsforbrytere skal stilles til ansvar og at journalister og aviser skal få publisere avslørende nyheter – uansett hvem eller hva avsløringene måtte ramme. Ytringsfrihet, rett og slett.

De fleste kjenner sikkert til bakgrunnen for USAs jakt på Assange. I 2010 publiserte hans WikiLeaks store mengder hemmeligstemplet materiale om blant annet USAs krigføring i Irak og Afghanistan. Dette materialet dokumenterte krigsforbrytelser, tortur, drap på journalister og hvordan USA blander seg inn i andre lands demokratier.

Flere av verdens ledende aviser, blant dem Aftenposten i Norge, publiserte utallige saker basert på det materialet som WikiLeaks lekket. Og verden fikk et sjeldent innsyn i hvordan stormakten USA opererer. Det var naturligvis svært pinlig for USA, som i stedet for å ta grep for å endre sine tvilsomme og direkte dødelige metoder, valgte å definere Assange som den store skurken.

I 2017 kom WikiLeaks med nok et slipp av dokumenter USA absolutt ikke ønsket offentlig. Denne gangen var informasjonen som ble lekket hentet fra CIA. I etterkant av denne lekkasjen, drøftet sentrale folk i CIA og ansatte i Trump–administrasjonen bortføring og attentat på Assange.

Assange ble arrestert igjen i 2019 og har siden vært plassert i høysikkerhetsfengselet Belmarsh under torturlignende forhold. Faktisk har FNs spesialrapportører for ytringsfrihet og tortur og FNs arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling fastslått at Assange er blitt utsatt for vilkårlig fengsling og psykisk tortur gjennom flere år.

Nå skal altså USAs krav om å få utlevert Assange fra England behandles nok en gang i det engelske rettssystemet. Fra mange hold kreves det at Julian Assange løslates øyeblikkelig, og det er et krav det er veldig lett å slutte seg til. Dessverre har ikke ledende norske politikere forstått hvor viktig denne saken er for ytringsfriheten. For dem er det åpenbart viktigere å holde seg inne med USA, uansett hva supermakten måtte finne på. Også i norske medier er tausheten påfallende. Man skulle nesten tro at ytringsfriheten ikke er så viktig.

I sannhet skumle tider vi lever i nå.