Når man sitter helt ytterst, helt nord i Hamarøy kommune og ser utover et nydelig landskap kan man ta seg i å fundere over makten, avmakten, asfalt og politisk ordspill. I en kommune der mulighetene er mange innen turisme som et blomstrende næringsliv, kan man av og til lure på hvorfor vi ikke får det helt til, og hvorfor dette lille sarte samfunnet ikke blomster enda mer?

Jeg vet at kommunens rolle som tilrettelegger for næringsutvikling ikke en lovpålagt oppgave. Like fullt er denne rollen en sentral del av kommunenes samlede engasjement innen lokal samfunnsutvikling. Det er svært lurt og man skal lykkes i framtiden med å skaffe arbeidskraft og bli en enda mer attraktiv kommune, både for fastboende og for viktige framtidige turistinntekter.

Derfor ble jeg svært overrasket når formannskapet i Hamarøy kommune sa nei til kommunedirektørens forslag om asfaltering av grusveien til reiselivsmålet Tranøy fyr. Tranøy Fyr er en spydspiss, og er sammen med Hamsunsentret og Árran lulesamisk på Drag et fundamentet for videre turistvekst.

Bakgrunnen for forslaget fra kommunedirektøren er at man får billigere asfaltering siden Nordland fylkeskommune skal asfaltere i området denne sommeren. Meg bekjent vil det gå mange år til neste gang. Det velbrukte kortet, vi setter «svake» opp mot hverandre blir brukt. Vi kan ikke asfaltere Tranøy veien for de andre veier også trenger asfalt.

Plutselig kommer det en følelse av at man er en utkant i utkanten. Ikke bare langt fram statsmakten, men også fra de lokale styre som skal sikre rammevilkår for utvikling og trivsel. Om det ikke satses, utvikles og skapes innovasjon blir alt stående stille. Det skjer ingen ting og etter hvert vil det råtne på rot.

Nå greier nok fyret seg uten asfalt selv om veien i perioder er helt uframkommelig. Jeg tenker i mitt stille sinn, i politikk forblir intet hemmelig, bortsett fra det som blir sagt offentlig, og at dårlige beslutninger er også beslutninger vi må leve med. La oss håpe at andre viktigere veier i kommunen i iallfall får asfalt sånn at det blir rettferdig, gitt det er mulig?