Vi har gjentatte ganger fått servert at det er klimakrise. Et av objektene som dras fram i denne sammenheng er klimaendringene som har skjedd på Svalbard, som om det skulle være noe nytt. Klimaet, og endring i ismassene i Arktis er etter min ringe viten noe om skjer periodisk. Det er både langsiktige og kortsiktige perioder observert., dvs. ingen nyhet som dagens meteorologer og klimaforskere synes å hevde. Deres synspunkt er at de observerte endringer der i de senere år er menneskeskapt via vårt forbruk av såkalt fossilt brennstoff. Stopper vi bruken av denne utmerkede energikilde, vil vi senke CO2 nivået i atmosfæren, og dermed forhindre global oppvarming. Mon det? Den menneskeskapte del av CO2 i atmosfæren utgjør skarve 4-5% av denne for livet på kloden livsviktige gassen. Det er heller ikke dokumentert at gassen har noen merkbar innflytelse på klimaet. Hvorfor da dette hysteriet?

Dr. Adolf Hoel ledet en ekspedisjon til Svalbard og Bjørnøya i 1922. Den er omtalt i «Monthly weather review» for november 1922: «The changing Arctic» av George Nicolas Ifft. Det er interessant å registrere at de klimatiske forholdene syntes å være lik dagens da ekspedisjonen gjorde sine undersøkelser i 1922, med andre ord er klimaendringene i dag noe som vi også finner skjedde tidligere, ikke mye menneskeskapt å observere her. Det er mer bekymringsfullt når en går mot den kalde delen av den klimasyklusen en er inne i nå. En grad senking av temperaturen flytter vekstgrensen 10 mil sørover. Sen vår og tidlig høst kan bli en konsekvens for oss.

Ikke nok med det, det eksisterer mange rapporter om funn som tyder på varmere klima enn nåværende i flere perioder. Disse varme periodene kan ikke sies å skyldes CO2, heller det motsatte, at varmeperiodene forårsaket utslipp av mer CO2 fra havet, med bedrede vekstforhold for våre grønnplanter. Velkjent er bosettingen av vikingene på Grønland, som terminerte ved inngangen til den lille i istid. På slutten av bosettingen der, er det forskere som mener forholdene for bosettingen endret seg dramatisk, med en tørkeperiode som ikke gjorde det levelig der. Den fulgte muligens samme tørkeperiode som tok knekken på Maya-indianerne og deres rike. Når temperaturen så gikk nedover ble forholdene ikke til det bedre for bosetterne.

Ikke bare Arktis endrer seg. Også fastlands-Norge gjennomgår klimaendringer. Når breene våre smelter i varme perioder dukker gjenstander opp, som viser at klimaet måtte vært varmere tidligere. (Se: NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport 2022:3 ) Bosetninger og gjenstander som forfedre nyttet på steder det i dag ikke er beboelig, og neppe blir det i framtiden heller før kanskje en gang i neste mellomistid. I tillegg til temperaturendringer, har vi et fenomen som kan spille oss et puss når vi betrakter fortiden. De tektoniske platene som utgjør landarealet er alltid i bevegelse. Platene skubber mot hverandre og sørger for forskyvninger , landhevninger og senkninger. Is presser ned overflaten, når isen forsvinner hever landet seg. Her må en holde tunga rett i munnen for å se samspillet.