Gå til sidens hovedinnhold

Arkitektur treffer oss midt i fleisen. Det kan gjøre skikkelig vondt.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Selv om arkitektene naturligvis er best på å tegne hus, er alle kvalifisert til å snakke om dem», skrev arkitekt og arkitekturkritiker Gaute Brochmann i en kronikk i 2016 med tittelen «Den store arkitektbløffen». Kronikken tar et kraftig oppgjør med arkitektstandens nedlatende holdning til alle former for smaksdebatt. Når alle analyser, all kartlegging og alle tekniske hensyn er ivaretatt, da er det spørsmålet om stygt eller pent man står igjen med. Før eller siden kommer man alltid til et punkt som utelukkende handler om hva som er finest, mener Brochmann.

Den kommer med jevne mellomrom; diskusjonen om stygt og pent i arkitekturen. Og hvem som skal ha lov til å mene noe om saken. I 2016 dukket Arkitekturopprøret Norge opp på Facebook, og har spesielt det siste året fått nye aktualitet med over 20.000 medlemmer. Det er en liten revolusjon i sosial medier. Det er ikke ornamentikk eller 1800-tallsbygg arkitekturopprørerne etterspør. Det kreves bl.a. en menneskelig målestokk, hus som passer i størrelse og høyde, hus som respekterer stedet og passer til eksisterende hus i type og størrelse. De er lei av glatte, blanke fasader, naken betong, elementbyggeri, kantet omriss, bygg som i målestokk eller form vanvører husrekken, kvartalet eller strøket. Og initiativtakerne er lei av en arkitektonisk elite som med sin organisasjonsmakt undertrykker tradisjonell estetikk. På facebooksiden kan medlemmene legge ut bilder av bygg de mener er stygge. Også Bodøs siste tilskudd i sentrum, «The Storm Residence», har havnet der.

Det er ikke bare i Norge at folk protesterer. I Sverige har bevegelsen vokst jevnt og trutt siden 2014, og det har fått politiske følger. Flere svenske kommuner har gjort vedtak om at de vil ha mer tradisjonell arkitektur, ifølge Aftenposten. Noen lar til og med innbyggerne få avgjøre hvordan fasadene skal se ut. Det er tross alt de som skal bruke byrommene, som altfor ofte brutaliseres av glatte, upersonlige overflater. Byrådslederen i Oslo, Raymond Johansen, har kastet seg inn i debatten og mener at folk med rette etterlyser et mer klassisk formspråk i det som bygges. Nå starter byrådet i Oslo arbeidet med en veileder for fargebruk i hovedstaden for å bryte opp det siste tiårets grå monotoni. Også MDGs Håkon Møller har tatt til orde for å sette mer farge på Bodø, og viser til at det stilles krav til et planlagt prosjekt om at hvitt og grått skal unngås.

Det er interessant å registrer hvordan «arkitekteliten» har møtt det stadig større engasjementet mot modernismen, som bannlyser alle former for ornamentikk. I den grad arkitekter kaster seg inn i debatten, er det med en nedlatende og ovenfra og ned-holdning. Som presidenten i Norske arkitekters landsforbund (NAL), Gisle Løkken, som i en kronikk i Aftenposten mener at opprøret representerer «en mur av vrangforestillinger og fordommer om arkitektur». I en debatt i Dagsnytt 18 presterte fagsjefen i NAL, Camilla Moneta, å si at opprøret «appellerer til reptilhjernen».

Virkelig? Det er da udiskutabelt de som bor i byen som hver dag må ta inn over seg estetiske misfostre som utstråler kulde og fiendtlighet. En undersøkelse publisert på forskning.no viser også dette. Utformingen av steder påvirker vår følelse av velvære. – Vi vet fra tidligere forskning at estetikk og omgivelser ikke bare handler om folks meninger. Omgivelsene påvirker folks lykkefølelse, og positive følelser om omgivelsene er knyttet til høyere livskvalitet, uttaler forsker Kostas Mouratidis ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Studien konkluderer med at folk flest ikke trives med moderne arkitektur.

De fleste av oss er ikke arkitekter. Men de fleste av oss har øyne i hodet, og merker at manglende estetikk påvirker våre liv. For arkitektur påvirker oss alle. Arkitektur invaderer det offentlige fellesrom. Når bygget står der, får vi det midt i fleisen.

Det gjør skikkelig vondt.

Kommentarer til denne saken