Johanne Grønbech samler inn til helseutstyr: – Det gir meg noe alvorlig flott

- Det er fint at vi kan være behjelpelig når det offentlige ikke strekker til, mener Johanne Grønbech.

- Det er fint at vi kan være behjelpelig når det offentlige ikke strekker til, mener Johanne Grønbech. Foto:

I snart 40 år har Johanne Grønbech (71) samlet inn penger til det ene etter det andre for å bedre folks helse og hverdag. Det har hun tenkt å fortsette med.

DEL

Årets nordlending– Ja, så lenge det er behov – og det er det hele tida- så kommer jeg til å fortsette. Jeg synes det er bra at det er noen som har bruk for oss, sier Grønbech fra Vestvågøy.

I oktober ble hun kåret til Borgfjæringen. At hun nå skulle bli nominert til Årets nordlending ble nesten i meste laget.

– Å herlighet, tenkte jeg, – hvem er det nå som har funnet på dette, da. Men stas er det, medgir hun.

Mye manglet

Hun startet med å samle inn penger i 1980, da hun ble med i Borge helselag.

– Hvorfor?

– Jeg er i omsorgen, og jeg så at vi manglet masse utstyr slik at pensjonistene måtte fraktes hit og dit, mens det de trengte – særlig de som var demente – var å få være i ro. Vi samlet inn til blæreskannere, og senere til forskjellig måleutstyr. Nå har vi nettopp samlet inn til dialysemaskin til Gravdal sykehus. Den kostet 138 000 kroner, men det tok bare tre måneder å få det gjort. Folk er veldig gavmilde når det gjelder slike saker som de brenner for, sier Grønbech.

Hun er hjelpepleier i eldreomsorgen, og når hun sier er, og ikke var, er det fordi hun ikke gikk ut av yrkeslivet selv om hun ble pensjonist.

– Nei da, jeg har tatt mange vakter etter det. Nå i det siste har jeg jobbet på Havly, men jeg går snart tilbake til å ta vakter i eldreomsorgen. Man skal ikke gjøre seg eldre enn man er, fastslår Johanne Grønbech.

Ikke alene

Hun har ingen anelse om hvor mye hun har samlet inn.

– Nei, det har jeg ikke regnet på, men det er klart det er blitt en anselig sum opp gjennom årene. Du må ikke skrive at det er jeg som har samlet inn, forresten. Jeg har hatt mange med meg, understreker hun.

Nå foregår innsamlingen i regi av Håpet helselag, og det er bingoen som sørger for de store summene.

– Ja, da vi startet, samlet vi inn via dansefester, men etter at TV'n tok over og folk satt mer hjemme i helgene, begynte vi med bingo.

– Kan du nevne noe mer av det dere har samlet inn til?

– Jeg husker ikke alt, men det er jo blant annet isbitmaskiner til sykehjemmene, hjertestartere og smertepumper, julebord til pensjonister og små drivhus til psykiatrien.

Noen ganger får hun spørsmål om hun ikke burde overlate jobben til det offentlige.

– Da svarer jeg at siden det offentlige ikke har penger til alt, er det fint at vi kan være behjelpelige.

– Mest igjen

– Hva gir det deg å stå på for andre?

– Det gir meg noe alvorlig flott. Jeg får fred og ro og synes det er godt at pensjonistene blir tilfreds. Jeg er sikker på at det er jeg som får mest igjen for dette, sier Grønbech.

Hun har ingen planer om å slutte med pengeinnsamlingen.

– Jeg hører hele tida om noe mer som mangler, så vi fortsetter nok. Og nominasjonen til Årets nordlending gir meg bare enda mer energi til å stå på.

Artikkeltags