Arealpolitikk er noe som engasjerer. Det er bare å se til debatten i media om Duokta reinbeitedistrikt, den evige diskusjonen om Rønvikjordene eller demonstrasjonene mot vindmølleparken i Fosen. Jeg tror grunnen til at det engasjerer er fordi arealpolitikk handler i bunn og grunn om hvordan vi skal forvalte og videreutvikle livsgrunnlaget vårt. Enten det er snakk om boligtiltak for den enkelte, næringsutvikling for en kommune eller energiutbygging for en landsdel. Hvordan vi bruker arealene våre har veldig mye å si for oss. Derfor er det viktig å utnytte ressursene forsvarlig og fornuftig.

Ny-by-ny-flyplass er en unik mulighet til å tenke helhetlig byutviklinger. I forrige uke uttalte SVs ordførerkandidat Synnøve Pettersen at: «Vi kan planlegge gode, inkluderende bomiljøer, sosial boligbygging, og samspill med naturen på en måte som få byplanleggere i verden har hatt mulighet til.» Mulighetene er mange, samtidig som dette ikke trenger å koste oss noen reduksjon i jordbruksarealer. Før dagens flyplass ble bygget på Hernes på starten av 50-tallet hadde plasseringen den beste matjorda i kommunen. Den matjorda er for lengst tapt og kan ikke gjenvinnes, men skal nå redde jordbruksarealer andre steder i kommunen.

Kun 36 935 dekar, eller rundt 3%, av Bodø kommunes område er jordbruksareal. Disse dekarene med matjord er en ikke-fornybar ressurs som må ivaretas. Oversikten over kommunens arealbruk kommer fra et arealregnskap knyttet til kommuneplanens arealdel. Regnskapet beskriver arealbruk i kommunen, og endringer i arealbruk i kommuneplanens arealdel, denne revideres hvert fjerde år. Regnskapet er en oversikt over gjennomført, vedtatt og planlagt omdisponering og endring av arealene i kommunen.

Det regnskapet ikke gjør er å sette rammer for framtidig virksomhet. Bodø kommune har planer- og strategier som skal sette disse rammene, men på samme måte som at kommunebudsjettet kommer i tillegg til slike planer, ønsker vi et arealbudsjett som skal supplere kommuneplanens arealdel.

Bodø har muligheten til å være i forkant av en nødvendig utvikling, og kan bidra til å gjøre Nordland ledende på bærekraftig arealpolitikk. Allerede i 2019 vedtok Flakstad å bli en arealnøytral kommune. Arealnøytralitet for jordbruksarealer handler om å ikke bygge ut nye områder. For å unngå dette må det bygges tettere der det allerede er bygd, og gjenbruke allerede utbygde områder til nye formål. Her har Bodø kommune noe å lære av Flakstad.

Stortinget skal 09. mars behandle et forslag som stiller krav til slike arealbudsjett fra kommunene. Uavhengig av resultatet i Stortinget foreslår Bodø SV at neste gang kommuneplanens arealdel revideres, så skal Bodø kommune også vedta arealbudsjett og -regnskap. Budsjettet skal ansvarliggjøre politikerne i kommunen, og gi et mer overveid forhold til hvordan vi benytter arealene vi har tilgjengelig.

Målet til Bodø SV er å tilrettelegge for et Bodø i utvikling, samtidig som vi forvalter våre begrensede ressurser på en ansvarlig måte. Verktøyene vi tar i bruk for å nå dette målet er et arealbudsjett som gir plass til utvikling, jordbruk og natur.