Alle har vi forsovet oss

DEL

AproposEn søndag sommerdag i 1984 åpnet ikke Hammerfest Turistkontor da det skulle. Informasjonshungrige turister ble møtt av stengte dører.

Først en drøy time forsinket var den ansatte på plass.

Det skal innrømmes at den ansatte var meg og årsaken en enkel forsovelse.

Dette var før internett, sms og Facebook, så min forsovelse havnet ikke i lokalavisen.

Samtidig så kunne forsovelsen lett havnet i lokalavisen. Til mitt hell var det ingen turistskip i Hammerfest den dagen. Om så hadde, ville nok noen hundretalls irriterte passasjerer laget litt leven over å møte stengte dører på turistkontoret i verdens nordligste by.

For når turistskip kom til byen var det fast takst med stor kø inn i det knøttlille kontoret for å grafse til seg det som var av gratis brosjyrer og kart, og spørre om små og store ting.

Som for eksempel hvor det offentlige toalettet var – «Unten diese Straße und links», eller postkontoret – «Durch diese Passage und rechten Seite».

Så min forsovelse kunne fått konsekvenser, ikke samfunnsmessige store, men for den som ikke kom seg på do i tide ville det vært ille nok. For en lokalvis ville det vært en notis verdt.

Men i den krenkelsens tid vi lever i nå, så er det ikke så enkelt lenger. Da kan selv en uskyldig liten sak om en forsovelse bli gjenstand for kommentarer med et sjeldent støynivå.

Ja, jeg snakker selvfølgelig om den informative saken som ga svar på hvorfor en av byens mest populære bensinstasjoner ikke åpnet som den skulle nå tirsdag morgen.

Flere personer kontaktet Avisa Nordland tirsdag morgen da deres faste morgenrutine med kaffe og boller på bensinstasjonen brått ble brutt.

Hva hadde skjedd? Var stasjonen konkurs? Nedlagt?

Morgenvakten her i Avisa Nordland gjorde det en morgenvakt i en lokalavis skal gjøre, kontaktet rette personer og fikk svaret på hvorfor det var mørkt, lukket og låst.

Svaret var gledelig nok ikke verre enn en forsovelse, stasjonen var nå åpnet og livet gikk som normalt igjen.

Kort sak ble publisert på an.no, de undrende kundene fikk svar, og verden gikk videre. Skulle en tro.

Kommentarfeltet flommet over at folk som mente vi hang ut den uheldige forsoveren (som ikke ble nevnt med verken kjønn, alder eller bilde), at dette var en ikke-sak, at vi bedrev mobbing, og mye mer. Mange var med andre ord dypt krenket på vegne av noen.

Jeg lurer veldig på hvorfor. Saken besto av rundt 100 ord, fri for overdrivelser og en daglig leder som konstaterte at slikt kan skje innimellom.

Vi hadde ikke gjort jobben vår som lokalavis om vi ikke fant svaret på de stengte dører.

Og før stormen begynner – de aller, aller fleste saker er viktigere enn denne, så det er ikke vits å minne oss om alle sakene vi ikke skriver om.

Men tips oss gjerne!

Artikkeltags