Opplevelsen etter jeg flyttet til Bodø er som å dra tilbake til en annen tidsalder

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerEr Bodø en sykkelby? «Den kan bli», forteller MDGs Håkon Andreas Møller til oss i AN. Faktum er at flere og flere benytter seg at tohjulingen i fylkeshovedstanden, og at kommunen nå gjør grep for å legge bedre til rette for oss. Spørsmålet er om hovedproblemet knyttes til infrastruktur eller holdning.

Selv har jeg brukt sykkel som transportmiddel gjennom hele oppveksten på Vestlandet. Opplevelsen etter jeg flyttet til Bodø er imidlertid som å dra tilbake til en annen tidsalder, nemlig tidlig 1800-tall da sykkelen så dagens lys. Hovedproblemet etter min ligger ikke først og fremst på tilrettelegging, men folks holdning og behandling av syklister i trafikken.

For å understreke med en gang, og legge den diskusjonen død: Ja, det finnes udugelige syklister, på samme måte som udugelige bilister. Så da slipper vi å ta den diskusjonen i kommentarfeltene. Det som må ligge til grunn er at ved et sammenstøt mellom syklist og bil, er det alltid syklisten som stiller med de dårligste oddsene. Uansett. Alltid. Dette forsvarer ikke syklistene som kaster seg ut i overgangsfeltet uten å se seg for. Men det forsvarer kritikken av de få, men for mange, bilistene som ikke bryr seg om hvordan de behandler syklister i trafikken.

Statens vegvesen sier for eksempel at en sikker forbikjøring av syklist skal skje med 1,5 meters klaring. Det opereres ikke med noen minimumsavstand i trafikkreglene, men det heter at man skal passere på en sikker måte med god avstand. Er du en av de vågale som velger å sykle mye på vei i Bodø, som meg, har du ikke tråkket mange hundre meterne før du kan skrive under på at de færreste bilistene velger å lytte til rådet fra veivesenet. Eller kanskje vet de det ikke?

Poenget er uansett at det eksisterer et problem bak flere dashbord i Bodø-området. Om problemet skylles holdning, uvitenhet eller bare dumskap, får bli opp til andre å vurdere. Bodø kommune skal i hvert fall ha for å gjøre en innsats når det kommer til tilrettelegging. Ikke for jobben som er gjort fram til nå, men for jobben som gjøres fra nå og framover. I forslaget til kommunedelplan for sykkel ønsker de blant annet å legge bedre til rette på vinterstid, med flere prioriterte veier til brøyting slik at jobbsykling kan bli en helårsmulighet. I tillegg skal det på plass flere sykkelfelt og en mer logisk oppbygging på disse. Det blir færre sykkelstier som ender opp i intet, og hvor man må veksle mellom sykkelsti, vei og fortau for å komme seg fram til målet.

Men hvem skal gjøre noe med holdningene til dem som holder på å ta livet av syklistene på veiene? Det heter ikke ett sted i norsk lov at veier er forbeholdt biler. De er forbeholdt alle. Kanskje enkelte bilister kan starte med å slå seg til ro med nettopp det?

Artikkeltags