Også større festivaler kan knote det til. På begynnelsen av 2000-tallet stakk pyramider av avføring opp av doskålene

Foto:

Av
DEL

AproposSommeren er godt i gang. Du vet, denne tiden hvor vi er velsignet med tolv varmegrader og et roterende skovlhjul av lavtrykk som ivrig avløser hverandre fra sørvest. Midt oppi denne metrologiens svar på russisk rulett har noen tapre sjeler funnet ut at de vil arrangere festivaler. Med masse telt, utedass, intrikate byggesett med scener, teknisk utstyr til en verdi av en sydhavsstats nasjonalbudsjett og ravende nordlendinger som vil drikke sprit og prate kjenning.

Som kulturjournalist har jeg fått oppleve en god del små og mellomstore festivaler på godt og vondt. Jeg er heldigvis så interessert i musikk at det skal være ganske ille før det begynner å gå ut over mitt generelle vel og ve. Det er egentlig bare tre ting som er helt elementært for en hvilken som helst festival, spesielt om den arrangeres i litt grisgrendte strøk. Nemlig å kunne ta til seg næring/væske, kvitte seg med biproduktene kort tid etterpå samt muligheten til å unngå å fryse i hjel.

Det høres kanskje enkelt ut, men det er fullt mulig å rote det til på disse områdene. På en festival jeg var på i fjor sommer i Salten-området åpnet de grillen klokken åtte på kvelden. Før dette ble det kun servert kaffe og vafler. Ettersom det var flere mil til nærmeste butikk var det mange av festivalgjestene som hadde belaget seg på at de kunne krype ut av teltet etter første natta og kjøpe seg noe å spise. Jeg snakket med en som utpå ettermiddagen hadde spist et dusin vafler med rømme og syltetøy. Da dette blandet seg med uante mengder kaffekarsk i hans mage åpenbarte et nytt problem seg. Festivalen hadde bare én dass.

På en annen lokal festival jeg var på hadde de greid å få på plass både gode sanitære løsninger og bespisning til gjestene. Men når en nordnorsk depresjon av episke proporsjoner kom inn med vindkast så sterke at rekveden ble pisket opp av fjæresteinene var det et trist syn å observere de som ikke hadde kledd på seg egnet tøy. Man kommer langt med et godt bardunert telt og noen varmelamper.

Også større festivaler kan knote det til. En gang jeg var på Roskilde-festivalen på begynnelsen av 2000-tallet kunne man allerede etter første dag se pyramider av avføring stikke opp av doskålene slik at gjestene måtte ta den ofte risikofylte løsningen ved å balansere med føttene på doringen. For deretter å komme med sitt egen bidrag til de stadig voksende små underverkene.

På de mindre festivalene denne sommeren har jeg bitt meg merke i at antall besøkende virker å ha avtatt noe. Jeg sitter ikke på noen statistikk, men det må jo være rimelig å anta at ettersom antallet festivaler har eksplodert de senere år kan det ha gått en viss inflasjon i dem. Desto viktigere blir det at kvaliteten er høy om arrangøren ønsker å trekke folk. Om du betaler tusen kroner for en billett bør du slippe og pisse i buksa fordi det sitter en fyr på det ene festivaldasset og trøkker ut tretti vafler. Heldigvis har vi to foregangsfestivaler i så måte i Bodø. Både Parkenfestivalen og Opptur er noen av de mest veldrevne festivalene i landet. I tillegg har de fordelen av å bli arrangert midt i en by. Skal du noen mil utenfor bygrensen med festivalen din, glem for all del ikke å dekke primærbehovene til gjestene.

God festivalsommer!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags