Det var en litt pinlig episode. Og en meget talende episode. Den gangen i april redaktør Thomas Nilsen i Barentsobserver sto skolerett for Russlands konsul i Kirkenes.

Foran en sal journalister fra Nordkalotten. Nilsen hadde skrevet en kritisk kommentar om Vladimir Putin, og hans representant i Norge skulle ha seg frabedt slikt. Ikke minst fra et organ som var eid av det norske Barentssekretariatet, og dermed kun burde skrive om det som fremmer samarbeid over grensene.

Episoden var pinlig for konsulen, og talende for forskjellen mellom russisk og norsk syn på pressens oppgave.

Det vil si; den gangen var det slik. Nå er det mer grunn til å tvile. Både på hvem situasjonen er mest pinlig for, og hvor stor forskjellen egentlig er.

For konfrontasjonen i Kirkenes fikk et etterspill. Den framtvang en nærmere avklaring av hva Barentsobservers rolle skal være; fritt medium, eller propagandaorgan for nordnorske politikere. De nordnorske politikerne valgte forrige uke det siste alternativet.

De siste 12 årene har nettavisen Barentsobserver bygget seg opp til en internasjonal hovedkilde til informasjon om situasjonen i de russiske nordområdene. Et pustehull i en stadig mer sensurert virkelighet, ikke minst for russere som er skeptiske til den utvikling Putin tar landet i.

Velinformert, detaljert, bredt favnende og kritisk. Alt det norske politikere vil at medier skal være.

Barentsobserver eies av de tre nordnorske fylkeskommunene. Hadde de valgt å la avisa sin bli lagt inn under Redaktørplakaten ville den fått samme status som andre norske aviser: Eierne ansetter og sparker redaktøren, men blander seg ikke inn i hvilke nyheter han velger å sette på trykk.

Det er dette russere har så vanskelig for å skjønne, for der bestemmer eierne alt. Slik det er vanskelig for kineserne å skjønne at Nobelkomiteen kan være uavhengig av dem som utnevner den. For slik er det ikke i diktaturer.

Vedtaket i Barentssekretariatets styre føyer seg inn i en lei tendens når det gjelder politikernes holdning til ytringsfrihet og offentlighet: Det strammes inn over hele linjen.

De prinsipper politikerne hyller i festtalene blir for plagsomme når de anvendes på dem selv.

Vel er Putin en skurk, men kanskje kan man lære noe av hvordan han styrer media? Ekstra pinlig blir det når de nordnorske politikerne skylder på krav fra UD, når de ønsker å kontrollere nyhetsstrømmen fra Russland.

Et UD som er krystallklare på at de aldri vil blande seg inn i slikt. For de ansatte i Barentsobserver betyr vedtaket at deres jobb i Russland blir farligere.

For innbyggerne i nord betyr det at vi får vite enda mindre om hva som faktisk skjer i Russland. Hva politikerne i nord får ut av det, vet de bare selv.

Stein Sneve, journalist og kommentator