Den fineste tida jeg har med barnet mitt, er den tida der vi har hver vår iPad i hånda

Nyhetsleder Espen Bless Stenberg.

Nyhetsleder Espen Bless Stenberg. Foto:

DEL

AproposDa jeg var liten fikk jeg og mine søsken høre at man blir firkanta i øynene av å se for mye på TV. Men samtidig vokste vi opp med en far som var gal etter duppeditter, parabolantenner, og datamaskiner. Da jeg fylte ett år, hadde min far kjøpt meg radiostyrt bil i gave, og hjemme hos oss var det om å gjøre å ha flest TV-kanaler i oppveksten. Alt har handlet om teknologi i mitt liv. Det har jeg tatt med meg videre i livet, og dette overfører jeg nå til mitt barn. Og han responderer.

Tidene har forandret seg siden jeg var liten. Det blir mer og mer sosialt akseptert å være en «gamer», og e-sport blir mer og mer anerkjent. Ungdommer tjener millioner på å drive med e-sport, og de gjør en hel karriere av sine egne YouTube-kanaler. Nei, det er ikke det samme som å jobbe som politi, brannmann, stå i kassa på Rema, eller stake opp sluker. Dagens generasjon former sine egne yrker. Nye yrkesveier.

Jeg kan per dags dato ikke spå hva min sjuåring vil komme til å gjøre når han blir stor. Kanskje hans yrke ennå ikke er skapt. Fram til da vil jeg støtte han i de veiene han går, og jeg skal være en far som deltar på hans arena. I dag er dette fotball og gaming. To arenaer jeg følger han tett på.

Og jeg er helt ærlig når jeg sier at den fineste tida jeg har med barnet mitt, er den tida vi sitter med hver sin iPhone eller iPad i hånda, og spiller sammen. Når jeg sier dette, er det selvfølgelig satt litt på spissen. Vi har mange fine stunder i den analoge verden også, men den digitale dimensjonen gir et helt nytt perspektiv på barns måte å tenke på. Det er 30 års forskjell mellom oss, men når vi spiller kultspillet Minecraft, er han flere nivå over meg, og vi storkoser oss sammen.

Dagens barn følger med på hverandre via YouTube-kanaler. Andre «gamere» legger ut tips og triks i videoene sine, og de yngre barna tar dette med seg inn i spillverdenen. For å ta Minecraft som eksempel, er dette et spill der kreative barn får utfolde seg. De utvikler spillfiguren sin. De forsvarer den, bygger landsbyer, dyrker potet, og slakter dyr. De må bruke kløkt for å overleve, og det er en verdifull lærdom som de kan ta med seg videre i livet.

Min sønn lærer meg koder, og sammensetninger jeg aldri kunne drømt om å få til på egen hånd. Og han imponerer til stadighet. Hvorfor skal jeg ikke støtte opp om denne interessen? Mange er nok negative til utviklinga blant dagens ungdom. Jeg er ikke en av dem.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags