1,2 TWh. Så mye fornybar kraft vil de 72 turbinene på Øyfjellet i Vefsn kommune produsere når vindkraftverket kommer i drift. Det er Mosjøens hjørnesteinsbedrift – aluminiumsverket – som skal forsynes med denne kraftproduksjonen. En produksjon som vil dekke 1/3 av verkets totale kraftbehov.

1,2 TWh er ufattelig mye kraft. Det dekker faktisk kraftbehovet til 2/3 av alle innbyggerne i Nordland.

Hyl og skrik overdøver applausen

Å få så mye fornybar kraft «ut av lufta» skulle man forvente å hauste applaus for. Og fra de som skjønner seg på energiproduksjon og industri, vanker det applaus.

Men applausen overdøves av hyl og skrik om ødelagt natur. For ikke å snakke om ramaskrik av hensyn til reindrifta i området. I ramme alvor tas det til orde for at det er viktigere å la reinbeitedistriktet (Jillen-Njaarke) få være aleine på fjellet enn å fange opp vinden til kraftproduksjon.

Hva produserer reindrifta ?

Basert på det voldsomme engasjementet, skulle man tru det var enorme økonomiske verdier som sto på spill for reindrifta. Virkeligheten er en smule annerledes.

Reinbeitedistriktet består av 3 siidaandeler. Gjennomsnittlig reintall har de siste ni åra ligget på i underkant av 1700. I samme periode har årlig slaktekvantum vært på ca. 4,5 tonn.

Hvor mye er 4,5 tonn når det kommer til produksjon av mat? Det utgjør 1 - én -promille av den mengden mat som produseres ved en enkelt oppdrettslokalitet i Nordland.

Verdien av produksjonen

I 2019 var slaktekvantumet for reinbeitedistriktet 6.581 kg. Kiloprisen for reinkjøtt var 86 kr i Nordland dette året. Det gir en produksjonsverdi på ca. 566.000 kroner.

Produktiviteten målt som slakteuttaket pr rein, var beskjedne 4,2 kg. Normen for ei økologisk bærekraftig reindrift er på 8 kg.

Reinbeitedistriktet er ikke i nærheten av å levere en kjøttproduksjon som det er mulig å leve av. Det er statstilskudd og erstatninger som er grunnlaget for at reindrifta opprettholdes.

Statstilskudd og erstatning

For Nordland reinbeiteområde utgjorde statstilskudd og erstatninger i 2019 26,7 millioner kroner. Kjøttinntektene utgjorde til sammenligning knapt 6,3 millioner.

Statstilskudd og erstatninger utgjorde således meir enn 4 ganger så mye som inntektene fra kjøttproduksjonen.

Med en så lav inntektsandel fra selve produksjonen, ville enhver anna næring for lengst ha vært avvikla. Men reindriftspolitikken er ikke av denne verden. Det handler ikke om næring, men om kultur. Og kulturen kjenner angivelig ingen offentlig prislapp.

Lappekommisjonen

På slutten av 1890-tallet rådde det en større grad av økonomisk edruelighet. Det var ikke uten grunn at Lappekommisjonen av 1892 som undersøkte lappeforholdene i Nordland skreiv følgende i si innstilling avgitt i 1894:

«Kommisjonen er ikke i Tvivl om, at Reinbeitningen bringer saa megen Skade og Uleilighed for den jordbrugende Befolkning i Nordlands Amt, at det i statsøkonomisk Henseende vilde være det ønskeligste, om Amtet kunde ganske befries for Renbeitningen.»

I deler av Nordland skaper reindrifta fortsatt problemer for bønder som får innmarka si nedtrødd av reinsdyr. Men det største problemet er at så godt som ethvert nytt tiltak i utmarka i Nordland blir forsøkt stoppa av reindrifta. Det skal ikke bygges nye veger. Ingen nye kraftlinjer. Hyttebygging er reine styggedommen. Og vindkraft er bannlyst.

På tide å sette ned foten

Vi skal prise oss lykkelig for at vi rakk å bygge Nordlandsbanen før reindrifta ble gjort til ei hellig ku. Nord-Norge banen har Sametinget og reindrifta lagt ned veto mot.

Spørsmålet er hvor lenge våre sentrale politikere vil la det gå før de setter foten ned for Nordland som reservat for ei hobbyprega og ikke-bærekraftig reindrift. – Er det virkelig slik at reindrifta skal hindre at også Nordland får muligheten til erstatte fossil energi med fornybar energi og dermed sikre at det er liv laga for industrifylket Nordland også i framtida?