Gå til sidens hovedinnhold

Åpenhetsloven et viktig verktøy

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Er det mange som har hørt om åpenhetsloven? Eller «Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold» som er det fulle navnet? Loven ble vedtatt sist sommer og trer i kraft 1. juli 2022.

Åpenhetsloven gjelder både for større virksomheter hjemmehørende i Norge og for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, til sammen for nesten 9.000 virksomheter. Loven pålegger disse virksomhetene å sette seg inn i og skaffe seg kunnskap om arbeidsforholdene i selskapene de mottar varer og tjenester fra. Og virksomhetene har videre plikt til å dele denne informasjonen med allmenheten. Kort sagt: Åpenhetsloven skal gi større åpenhet om arbeidsforholdene i de internasjonale leverandørkjedene og til at virksomheter må ta større ansvar for å sikre grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår blant sine leverandører.

Åpenhetslovens formål lyder: «Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester, og sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.» Grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold er definert i lovens § 3 (se lovteksten på lovdata.no).

Loven har mange tilnærminger for å oppfylle kravet om åpenhet:

  • Virksomheter har kartleggingsplikt: Alle virksomheter som loven gjelder for skal kartlegge faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i sin leverandørkjede (§ 4b).
  • Virksomheter har tiltaksplikt: Virksomheter må iverksette egnede tiltak for å stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser (§ 4c), f.eks. gjøre tiltak for hindre at menneskerettighetsbrudd skjer og bidra til at de rettes opp hvis de likevel oppstår.
  • Virksomheter har rapporteringsplikt: Virksomhetene skal årlig redegjøre for aktsomhetsvurderingene sine (§ 5).
  • Allmenheten har rett til informasjon: En virksomhet har plikt til å gi dekkende og forståelig svar til en som (skriftlig) etterspør informasjon om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser knyttet til en vare eller tjeneste som virksomheten tilbyr (§ 6). (Loven stiller imidlertid ikke noe krav om at virksomheter må åpne leverandørlistene sine på en slik måte at det blir mulig å finne ut hvilke fabrikker de bruker eller handler med.)
  • Tvangsmulkt: Virksomheter som ikke oppfyller plikter fastsatt i loven kan ilegges tvangsmulkt. § 13 sier klart: «Ved fastsettelsen av tvangsmulkten skal det legges vekt på at det ikke skal lønne seg å overtre vedtaket.».

Hvis åpenhetsloven ikke blir sabotert, men fungerer etter hensikten, vil den bli et viktig verktøy for å bedre de kritikkverdige og ofte farlige arbeidsforholdene bak framstillingen av mange av hverdagsproduktene våre. Dette vil bli særlig merkbart for virksomheter som gjør lite eller ingenting for å fremme gode arbeidsforhold blant sine leverandører.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.