- Tenk hvis alle dommerne hadde sluttet fordi de ikke orket mer kjeft?

Tøff jobb. I november 2007 ga dommer Brage Sandmoen Glimt-spiller Thomas Jacobsen rødt kort. Det skapte sinne hos de gulkledde. Alida Evjen (15) mener man skal snakke fornuftig til dommerne. Foto: Tom Melby

Tøff jobb. I november 2007 ga dommer Brage Sandmoen Glimt-spiller Thomas Jacobsen rødt kort. Det skapte sinne hos de gulkledde. Alida Evjen (15) mener man skal snakke fornuftig til dommerne. Foto: Tom Melby

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Alida Evjen (15) skriver fast om det som engasjerer henne.

DEL

MeningerHar du barn som driver med idrett? Eller kanskje du gjør det selv? Da har du nok tenkt på dommeren en gang iblant, og du har kanskje latt frustrasjonen ta overhånd over en dårlig avgjørelse.

 Det er lett å rope ting man blir irritert over der og da, og det er glemt bare noen minutter etterpå. Men det er en som ikke glemmer det like lett som du gjør, nemlig fløyteblåseren.

For har du noen gang satt deg inn i hans (eller hennes) situasjon og tenkt over hvordan vedkommende tar inn over seg ulike utrop som kommer fra sidelinjen og banen?

Dømming er en fritidsaktivitet, i likhet med å være trener eller spiller. Det krever trening og talent for å bli en god dommer, altså de samme egenskapene som trengs for å bli en god spiller.

Det er gjerne de yngste dommerne som får det meste av kjeften, og det er kanskje ikke så rart. De er ferske og nyrekrutterte, og da er de gjerne usikre på hvordan de skal takle og avgjøre ulike situasjoner, noe som gjør det lett å gjøre feil.

Men man skal ikke kjefte på dem for det, tvert imot. Ros dem når de tar gode avgjørelser og snakk gjerne med dem etter kampen om hva de kunne gjort bedre, på en fornuftig måte. Da vil de få motivasjon til videre dømming og også bli sikrere på seg selv, noe som er nødvendig når man er dommer.

De aller fleste unge dommere legger dommerkarrieren på hylla etter mindre enn to år, nettopp på grunn av all den negativiteten som kommer fra banen. Og fra sidelinjen.

Tenk hvis alle dommerne bare hadde sluttet fordi de ikke orket mer? Hva ville idretten vært da?

Når disse ungdommene bruker sin egen fritid på å dømme kamper for folk de mest sannsynlig ikke kjenner, er det da spesielt hyggelig å bli møtt med kjeft? Hadde du syntes at det var morsomt å bruke fritiden din på å gjøre det du liker dersom det eneste du fikk i retur var kjeft og smell fra trenere, spillere og til og med tilskuere?

Alle vil ha best mulig dommere. Kanskje er ikke dommerkursene og oppfølgingen god nok. Dette er uansett ikke de unge dommernes feil. Det er de ulike forbundene som må ta tak i dette.

Men i bunn og grunn handler diskusjonen om folkeskikk og respekt. Eventuelt mangelen på dette.

Et av de aller største problemene innenfor idrett er at trenerne ikke klarer å oppføre seg på en voksen og ordentlig måte overfor dommerne. Dette smitter selvfølgelig over på spillerne, og kanskje til og med tilskuerne.

Trenerens humør og holdning til både dommerne og motstanderlaget påvirker deres egne spillere, ettersom de er rollefigurer og forbilder for mange av dem. Er de negative, vil spillerne også være negative. Positive trenere sprer optimisme og godt humør. Også til publikum, og sikkert også til dommerne.

Man skal respektere dommerne og den jobben de gjør. Vi tar dette som en selvfølge overalt ellers i samfunnet. Vi ville aldri funnet på å kjefte på en forelder som selger vafler på sidelinja, en loddselger eller en funksjonær i tidtakerbua. Også dette er frivillige. Folk som stiller opp for å få amatøridretten til å gå rundt.

Akkurat som dommerne er dette hverdagshelter som fortjener ros og respekt.

Man kan ikke forvente at ungdommer og barn skal oppføre seg som voksne på banen, dersom heller ikke de voksne klarer det.

Artikkeltags