Spøker det på Løp?

Foto:

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Idylliske Løp gård er flere hundre år gammel og har mange historier bak seg. En av dem er at huset skal være hjemsøkt. AN ung dro for å sjekke om det stemmer.

DEL

Løp gård er i dag en turistattraksjon som drives av Salten museum. Deler av huset er opptil 300 år gammelt.

Om sommeren drives det kafé , som er velkjent for sin fantastiske sitronkake, og om høsten er det visstnok et spøkelseshus.

Les også om huset på Vikan her!

Gjennom Løp gård sin historie har det for det meste bodd personer som har hatt stor makt her, som embetsmenn, skippere og politimenn. Det har rett og slett vært et maktsenter.

Huset som det står i dag er satt sammen at syv forskjellige hus.

Historier om Løp gård

Det er mange forskjellige historier som vandrer rundt det såkalte spøkelseshuset. Da AN Ung var der for å se fikk vi høre en del av dem.

En av historiene handler om en kunstner og hans kone som bodde i huset på et rom som nå kalles Drengestua.

Rommet ligger i andre etasje. Det sies at de to ofte hørte at hoveddøra i første etasje åpnet seg og lukket seg, som om noen kom inn i huset. De hørte ofte skritt som kom opp trappen, men da de gikk for å sjekke var det ingen der. Dette skjedde om og om igjen, men det sto aldri noen der.

En dag da kona sto og malte på et bilde, snudde hun seg tilfeldig og fikk øye på en dame i hvitt. Hun snudde seg sakte tilbake mot bilde. Hun bestemte seg for at hun ville male kvinnen, men da hun snudde seg mot henne igjen var hun borte.

Det sies av kvinnen i hvitt var Hannah (som også hadde som hobby å male), en tidlige eier av huset.

Himmelseng

Søstrene Hannah og Arnolda arvet huset etter at deres far Lauritz døde, og sto som eneeiere av huset.

De bodde og levde for å holde gården i orden og i god stand. I nærmiljøet ble de ofte kalt ”Frøknene på Løp”. De ble boende der til de døde. Sengen de lå sine siste dager i, står inne på et av rommene i huset og er kalt himmelsengen. Der lå de begge to under flere dyner for å holde varmen.

Gjester og ansatte har både hørt og sett mystiske ting de ikke alltid kan forklare i huset. Mange av de ansatte sier at de har sett skygger som går rundt i huset. De tror at det er frøknene som våker rundt i huset, men at de bare sørger for at alt er vel.

Verken gjester eller ansatte har aldri følt at det er ånder eller energier der som ikke vil ha dem der.

Tjenestepiken

En annen historie handler om en tjenestepike som bodde i huset en gang. Hun forelsket seg i en embetsmann og ble gravid etter en kort stund.

Det var forbudt å være sammen med noen av en mindre klasse, så embetsmannen avviste tjenestepiken. Hun likte ikke at hun ble avvist på den måten og konfronterte han og sa det hun mente. Men embetsmannen sto på sitt og ville ikke ha henne. Ikke lenge etter den samtalen forsvant tjenestepiken, og ble aldri sett i det huset igjen.

Rundt 1990-talllet var renoveringen av Løp gård startet. Det var to arbeidere som arbeidet på spisskammerset, og de hadde løsnet på noen gulvplater og flyttet rundt på dem, fant de en rød liten sløyfe bare liggende der.

En helt identisk sløyfe som tjenestepiken hadde en gang eid, og hadde på seg den siste dagen hun ble sett. Arbeiderne ble så redde at de bare sprang ut av huset og de kom ikke tilbake igjen.

Etter det museumsregissør Barbro Laxaa forteller, tror hun at den sløyfa ligger der den dag i dag.

Den samme tjenestepiken hadde en sønn. Barnet skrek og skrek hver dag moren måtte forlate for å jobbe. Laxaa forteller også at det noen ganger høres det barnegråt i huset.

Et kaldt gufs

En gang skal det ha forlist et skip utenfor Løp.

Ombord skal det ha vært flere mennesker, men det var en mann som klarte å kravle seg opp fra stranden på Løp og opp til gården.

Han banket det han klarte på døren, og det kom en mann og åpnet. På den tiden var gården bebodd av noen mennesker av en veldig høy sosial rang, og de nektet å ta mannen inn i huset. Han skal ha fryst i hjel utenfor huset i løpet av natten som gikk fordi han klarte ikke komme seg noen andre steder.

Det går kalde gufs gjennom huset, sier noen arbeidere, og de tror det er mannen som bare tar en kikk innom.

Hengt embetsmann

Det er mange historier som går igjen fra gammel tid, men det finnes en som faktisk er fra en del nyere tid. Det skal ha kommet en kvinnelig østlending på besøk og hadde hørt om gården. Dette var etter at huset var blitt en turistattraksjon.

Hun kom og forlangte en omvisning rundt i huset, men de ansatte var rett og slett for opptatt med å stelle i stand til selskap og å drive kaféen, at de fortalte damen at hun bare kunne ta en tur rundt i huset og se på det hun ville. Kvinnen tok til bens og begynte å se seg omkring.

Da hun nådde andre etasje gikk hun inn på rommet som er kalt Storstuesalen. Der fikk hun se på en mann som hang fra taket. På akkurat det rommet sies det at det skal være en embetsmann som hadde hengt seg selv.

Enkelte tror at små barn er mer følsomme når det gjelder det overnaturlige. Det har hendt seg at det er spebarn og små unger som nekter å gå inn i huset. Hvis de blir båret inn, skriker de, hyler og vil ut.

Det har vært flere forksjellige mennesker på besøk på gården. Fra utlendinger, til sørlendinger og til barn. Anna Elisabeth Westerlund er en av de synske som har vært innom gården. Da hun var inne på spisskammerset hvor de to arbeiderne fant den røde sløyfen, sa hun at noe fryktelig hadde en gang skjedd her.

Spøkelseskveld på Løp gård

Rundt starten av oktober arrangerer Salten museum hver år spøkelseskvelder for både voksne og barn. Da begynner mørket å krype inn på kvelden og de tenner fakler ute og levende lys inne. De lager mat og drikke til gjestene, og vertene eller eventuelle gjester forteller forskjellige spøkelseshistorien om gården og nærmiljøet.

Som en litt mer vennlig og rolig start arrangeres det en spøkelseskveld for de aller minste den 7.august. Da blir det ikke så mørkt og det er en litt mer vennlig stemning rundt det hele.

Hvis det er historier som folk har hørt foruten de som allerede er nevnt her så er det bare å kontakte Salten Museum å fortelle historien du har hørt om Løp eller rundt der, så forteller de dem gjerne videre på spøkelseskveldene.

Se bilder fra Løp gård her.

Artikkeltags