Det er tydelig at skepsisen sprer seg i spillergruppen når de ser Halsas topptrente A-lag

Av
DEL

InnsendtEndelig kom datoen vi ha venta på, 11 August, dagen der vi skulle få testet innøvde triks.

Sommeren er på hell å høstens kveldsmørke har begynt å innta midnattssolens rike.

De siste 7 uken har blitt brukt svært fornuftig å få andre 6 divisjonslag kan vel skilt med 6–700 treningstimer de her sommerukene.

Men laget fra stor Halsa har virkelig brukt tiden rett og nå kom dagen der vi skulle få testa både strategi, manøvre, og stilige triks.

En frisk gjeng med sprikende alder fra 15 års gamle nykonfirmanter til den noe bastante legenden Stein Rune Solhaug møtte opp i toppform på Skjerstad Arena.

Treneren Eirik Pedersen følte seg så trygg på sommerens ekstreme treningsregime at han valgte å sende støtteapparatet i sitt sted mens han selv vaker i vannskorpen i sørlige breddegrader.

Med en toppform i spillergruppen som likestiller de fleste representanter Norge har valgt å sende til EM i friidrett var det liten tvil om at her var det 3 poeng i sikte.

Skjerstad møter opp få minutter før kamp med varmeapparatet på fullt i bilene slik at oppvarmingen er unnagjort.

Det er tydelig at skepsisen sprer seg i spillergruppen når de ser Halsas topptrente A lag står å glinser i de få solstrålene som er igjen på en noe overskyet himmel.

Taktikken er klar, psyke dem ut før kampstart, noe vi gjør med oppvarmingsrutiner Maradona og kompani aldri var i nærheten av og selvtilliten ligger som en tykk tåke rundt de hvitkledde gladiatorene.

Selv dommer Christer Eliassen sikler i fløyta over den topptrente troppen som stiller opp i en 4-3-3 formasjon mens de flekser det noen vil kalle guddommelige kropper.

Kampen blåses i gang og det tar ikke lang tid før selvtilliten får seg en knekk og Skjerstad dundrer inn et noe ufortjent mål.

Halsa reiser seg rask etterpå og styrer kampen fram til en rekke store sjanser fram mot Pause men det blir tydelig at vi har glemt noe vesentlig ... skuddtrening.

For selv om gutta utviser ståpåvilje av en annen verden og perforerer nettet bak mål med knallharde skudd unnslipper Skjerstad med skrekken og lagene går til pause med 1–0 ledelse til de Grønnkledde.

Pausen er raskt unnagjort og lagene stiller opp men denne gangen med endret formasjon til 4-4-2 og nå får spissene Lasse Seljevold og Telnes store sønn, Emil, en boltreplass de ikke hadde tidligere.

Da tar det selvsagt ikke lang tid før Emil smeller inn et skudd bak Skjærstads keeper, Biggen og stillingen står 1–1.

Halsa øker presset og selv om banestørrelsen minner om en middels 5er bane på StorHalsa gjør Telnes duoen ingen feil og kort tid etter første målet dundrer storebror Truls Telnes inn mål nummer 2 og stillingen begynner å reflektere kampen mer rettferdig.

Skjærstad har ingen respekt for Halsas storspill og sniker seg til en corner kort tid etter avspark, noe som resulterer i en markeringsglipp og et ufortjent 2–2 mål.

Dette ga tydeligvis blod på tann og det tar ikke lang tid før Skjærstad igjen er på en av sine svært få besøk på Halsa banehalvdel og lurer inn en lompe i venstre hjørne og stillingen er 3–2.

Nå er rådyra gode og undertegnede sammen med Kent Inge Rendal er selvsagt livredd for Trener Pedersens dom og straff hvis vi kåler til denne oppgaven som vikarierende «trenere».

Løsningen er soleklar, et blad Telnes til, dessverre er det ingen flere brødre tilgjengelig så den fjerne slektningen Stig Telnes byttes inn på banen i håp om å heve moralen.

Så sagt så gjort, moralen økes, spillerne innser at nå må de jobbe hardere enn noen gang og da lar ikke resultatet vente på seg, Truls Telnes overlister keeper nok en gang og stillingen er 3–3.

Halsa pøser på med det de har framover på banen men uheldige avslutninger, stolpeskudd og gjentatte gjennombrudd klarer ikke å løfte Halsa opp i ledelsen.

Så alt, Altfor sent i kampen innser trenerassistenten den logiske løsningen på problemene og med 1 minutt igjen av siste omgang sendes jeg ut på banen.

Et gisp høres over Graddemyra kunstgressbane når de oransje fotballstøvlene mine taktfast tramper over banen, det er tydelig at de forstår alvoret i kampen.

Presset fra Halsa fører til et innkast i siste spilleminutt og Skjerstad-spillerne sender hjem alt i egen 16 meter og bokser meg inn på en måte jeg aldri har sett maken til.

Mine lagkompiser skjønner at hvis dette skal gå vår vei må ballen til meg, til tross for 9 andre ledige spillere kommer ballen min vei og på mirakuløst vis kommer jeg meg fri.

Med 3 skjærstadspillere hengende på ryggen stiger jeg opp som et prosjektil i luften og som Ronaldo mot Juventus kaster jeg meg bak og smeller til med klasse brasse.

Dessverre så ble overmakten for stor selv for meg og de 6 Skjerstadspillerne som holdt meg skapte en såpass ubalanse at ballen gikk millimeter over målet.

Dette er det siste som skjer og til og med dommeren er målløs og ser seg nødt til å avslutte kampen for å prosessere det utrolige han nettopp var vitne til.

Det gikk ikke som forventet av Halsas A lag denne dagen og 3 poeng ble til 1 men personlig er jeg fornøyd med nok en gang å ha rørt fotballglade nordlendinger til tårene med et av mine mange spektakulære triks.

Nå er det bare å avvente Pedersens dom å håpe at degraderingen ikke fortsetter.

AN børsen

Truls Telnes 3 poeng

Emil Telnes 2 poeng

Stein Rune Solhaug 1 poeng

Mvh

Waterboy/spiller nr. 13

Gunvald Birkelund


Gunvald Birkelund

Send tekst og bilder «

Her kan lagene som har vært involvert i kamp i AN-ligaen sende inn kampreferat!

Artikkeltags