Gå til sidens hovedinnhold

Anlegget til 60 millioner er satt i drift

Trond Storjord har ikke sovet natten før Avisa Nordland kommer kjørende over Kjellingbrua i Gildeskål og svinger inn til nettselskapet Arva sin helt nye transformatorstasjon.

En av mange investeringer som må gjøres hvis Norge skal bli enda grønnere, eller full-elektrifiseres som fagfolk gjerne sier.

Mangelen på søvn skyldes at hele natten mellom 23. mars og 24. mars ble det jobbet på anlegget med å sette hele transformatorstasjonen til rundt 60 millioner kroner i drift.

– Pluss kostnadene til sjøkabel og arbeid på linjene ut herfra, suppleres Storjord rask om at millionene ruller når kraftforsyningen skal oppgraderes.


Tung jobb

Inne i bygget er det fire driftsrom. I det ene er kontrollrommet med sine paneler. I det neste rommet ligger anlegget for 22 kilovolt. Derfra går strømmen inn i transformatoren og videre til et 132 kilovolt koblingsanlegg.

Poenget med operasjonen er å ta inn 22 kilovolt strøm et sted og øke spenningen til 132 kilovolt slik at krafta kan sendes ut på regionalnettet.

Moldjord Bygg og Anlegg har hatt kontrakten på selve bygget. Grunnarbeidene er utført av Enkom, Bravida har stått for høyspentmontasjen mens Siemens er leverandør av høyspent materiellet. Selve trafoen er levert av Koncar fra Kroatia.

En kladd som inklusiv kjøretøy veide rundt 60 tonn. Og dermed en aldri så liten prestasjon i seg selv å få inn den smale bygdeveien inn dit trafo-bygget ligger.

For øvrig langt fra et tilfeldig stedsvalg. På landsiden går det kraftlinjer dit både fra Beiarn og videre inn til den nordre delen av Gildeskål kommune og opp fra fjorden kommer en sjøkabel.


Må bygge mye

Storjord er prosjektleder i Arva. Han har nesten 40 års erfaring i kraftbransjen. Sin første jobb fikk han allerede som 17 åring på kraftverket i Lomi i Sulitjelma. Etter det har han fått være med på mye. Han lister raskt opp 5–6 store prosjekter der han de senere årene har hatt ansvaret for å forsterke kraftforsyningen i Salten og nordre del av Helgeland.

Og det må mye, mye mer til enn installasjoner som trafoen i Kjelling hvis ambisjonen om å full-elektrifisere by og land skal gjennomføres.

– I dag mangler det en nasjonal strategi for å bygge ut nettet raskt nok og med nok kapasitet, forteller administrerende direktør Eirin Kjølstad i Arva AS.

Selskapet oppsto etter en fusjon mellom Troms Kraft Nett AS og Nordlandsnett AS i 2020. De er det sjette største nettselskap i hele Norge.

Mangler muskler

I en lang kronikk i mange av landets aviser har Kjølstad og andre toppsjefer i kraftbransjen pekt på at nettselskapene ikke har «nok muskler» til å bygge alt som trengs for framtidige behov. At det er slik skyldes reguleringen av bransjen og rammebetingelsene for hvordan de kan tjene penger.

I praksis er det slik at selskapene per i dag er regulert på en måte som gjør at det nesten bare blir investert i nye linjer når behovet er der.

– Da blir det vanskelig å være i forkant av et grønt skifte. For eksempel må da ny grønn industri i Nordland vente til nettet er ferdigbygd. Og det tar som kjent tid, fortsetter Kjølstad.

Hun viser til at bare saksbehandlingstiden for konsesjoner hos NVE og andre instanser er på mange år for hver eneste utbygging som skal gjennomføres.


Prishopp

Tiden det tar å komme seg fram til en byggestart er heller ikke det det eneste som uroer direktørene. Selskapenes inntekter består av nettleien som igjen betales av brukerne. Og skulle man finansiert opp et framtidig forsyningsbehov vil regningen til husholdninger og bedrifter måtte skyte kraftig i været.

Norges Vassdrag- og energidirektorat beregnet i 2019 at det vil bli investert 135 milliarder kroner i el-forsyningen i Norge de neste ti årene. I snitt betaler en husholdning rundt 5.000 kroner årlig i nettleie. Arva alene planlegger 3–4 milliarder i investeringer i kraftnett i neste 5-års periode i sine områder og at dette er historisk høyt, meddeler sjefen.

Hva strømkundene til sjuende og sist må betale, vil stige i takt med hva selskapene bygger ut. Ulike beregninger NVE har utført svinger der mellom økninger på 10 til 30 prosent.

Da kan 5.000 kroner årlig bli til 8.000 kroner i framtiden.

Opprør i vente

Men i disse tallene er det ikke tatt inn at hvordan nettleien i framtiden skal betales og hvor mye det blir til slutt, er gjenstand for kraftig debatt. Den ene diskusjonen går ut på at brukerne betaler for lite i faste beløp for å ha en nettilknytning. Med andre ord at man slipper for billig unna fordi mesteparten av betalingen bare skjer ut fra forbruket.

Den andre diskusjonen handler om at det nettselskapene har rapportert inn av investeringsplaner, ikke dekker det som kreves for en full-elektrifisering av Norge. Det må kort sagt mer penger til om ambisjonen om et grønnere samfunn skal oppfylles.

Derfor skriver kraftsjefene i kronikken at de frykter et strøm eller nettleie opprør når hele regningen kommer på bordet.

I kraftbransjen sjeler man til opprøret mot bompenger og aksjonene mot utbygging av vindmøller. Aksjoner der titusener har reagert med sinne. Flere steder i landet har opprøret ledet til stiftelse av politiske partier eller store omveltninger i hvem man stemmer på i politikken.

I det ene tilfellet handlet det om prisøkning. I det andre om at lokalbefolkning og andre som er opptatt av natur og miljø, følte seg lurt av myndigheten.

På Stortinget har begge disse sakene vært en gjenganger fordi ingen så konsekvensene av en nasjonal politikk som vanlig folk kom til å reagere mot. Nye bompengeprosjekter er satt på vent og alt av nye vindmølleutbygginger står i stampe.


En nasjonal sak

Og elektrifisering av Norge er et nytt nasjonalt anliggende. En nødvendig strategisk satsing for å oppfylle myndighetene og industriens tydelige, ambisiøse klima- og elektrifiseringsmål fram mot 2030.

Men også en så kostbar øvelse at bransjen advarer mot å lempe hele regningen på dem som bruker strømmen i dag.

I bunn for investeringene ligger behovet for utvikling av ny industri basert på verdiskapning av «grønn energi». Nettopp kraftnettselskaper i hele landet har der et stort ansvar for å legge til rette for at samfunnet kan realisere en nye grønne arbeidsplasser og en verdiskaping som kan erstatte oljemilliardene.

– Vi opplever stor pågang fra kunder som trenger mer nettkapasitet, minnes det om.

Nordland og Troms er ikke noe unntak. Nord-Norge har store kraftreserver som industrielle aktører er interessert i. Det snakkes om datalagring, krypto-utvinning, ny prosessindustri og produksjon av hydrogen for å nevne noe. Arva opplever der at pågangen er 3–4 høyere målt i vekst i etterspørselen i forhold til landssnittet. Andre nettselskap langs kysten opplever også den utviklingen.

– Vi er på vår side usikre på om vi klarer å bygge nok nett tidsnok, sier Kjølstad.

Uten en ekstra finansiell muskel vil det ikke gå fort nok heller. For det er ikke bare ny industri som vil bygge der det finnes grønne kraftkilder. Elektrifisering av bilparken, busser, ferger og oppdrettsanlegg er noen eksempler på at strømnettet må forsterkes nærmest over alt.

Innestengt

Trafoen i Kjelling er bygd for at Salten Kraftsamband skal få ut kraften fra Breivikelva i Beiarn kommune.

– Uten transformatorstasjonen ville man ikke fått denne nye kraften inn på regionalnettet forklarer Storjord.

Han tar AN med på en omvisning i en moderne transformatorstasjon. Bygd enkelt og så rimelig som mulig, men også med utstyr som er mest mulig miljøvennlig.

Selve omformeren er blå. Den fargen har den fordi det brukes ren teknisk luft og ikke miljøskadelige gasser i anlegget. Et grønnfarget koblingsanlegg er nest best. Et godt alternativ med sine mer miljøvennlige gasser og et stort steg opp fra de grå.

Om dem sier Storjord bare huff, huff.

– Vi er ikke de første i landet som tar i bruk et blått koblingsanlegg, men vi er langt fremme, skyter han inn om at også kraftbransjen må gjøre sitt.

I tillegg til at transformatorstasjonen sørger for at krafta fra Breivikelva kraftverk når kraftmarkedet, gir den økt kapasitet og større forsyningssikkerhet både inn mot Beiarn og ut mot Sandhornøy.

– I vinter var det blant annet et stort strømutfall i Gildeskål. Det ville man unngått om transformatorstasjonen hadde stått ferdig, sier Storjord.

Også gir den noen flere muligheter framover hvis etterspørselen etter strøm øker i området. Både ferger, busser og oppdrettsanlegg er aktuelle nye brukere.

– Vi tror ikke at vi klarer å løse dette på egen hånd, men bidrar gjerne fortsetter Kjølstad om de nær sagt selvfølgelig vil bygge det de kan av nett.

Men kraftnettselskapene mangler noe og det er derfor det trengs en nasjonal strategi i bunn.


Straffes

Bransjens utgangspunkt er at den økonomiske reguleringen av kraftnettselskaper i utgangspunktet er god fordi den gjør at selskapene må være kostnadseffektive. Samtidig sikrer modellen at de som har nytte av en nettinvestering, for eksempel en ny industrietablering, betaler for den gjennom anleggsbidrag.

Men inntektsrammemodell straffer også nettselskapene som velger å bygge kapasitet i forkant av et behov. For da er det ingen bruker til å betale.

– Det vil verken være smart eller samfunnsøkonomisk rasjonelt at nettselskapene i hver sin omgang bare begynner å bygge overskuddskapasitet her og der, mener Kjølstad.

Kjølstad gjentar at systemet med dagens regulering, gjør at man ikke er i forkant med nettutbygging, men kommer i gang når først når behovet er varslet.

Da blir spørsmålet igjen om det ikke er viktigere å øke hastigheten på investeringene enn å bare styre etter kostnadseffektivitet. Skjer bare det siste vil man rett og slett risikerer å ikke nå de nasjonale klimamålene fordi nettselskapenes rammevilkår bremser utviklingen.

Årene går

Helt konkret pekes det også på at å bygge større nettanlegg tar lang tid å få på plass. Det må planlegges, konsesjonsøkes, gjennomføre høringer, samt håndtere klagesaker. Det er derfor ikke uvanlig at det tar 4–6 år for regionalt nett og inntil 10–12 år for nasjonalt nett som Statnett har ansvaret for.

På toppen av lang saksbehandlingstid og de andre problemstillingene Kjølstad har påpekt, kommer at man i nord har lange nett i en utfordrende geografi. Dette er linjer som er krevende å vedlikeholde samtidig med at selskapene skal finansiere alle påkrevde investeringer.

Sjefen i Arva trenger ikke å gå lenger enn til Salten for å illustrere utfordringen: – Utviklingen i Salten-regionen er et godt eksempel på den lokale og nasjonale utfordringen.

Bodø by er et sentralt transportknutepunkt i Nordland, og det foreligger ambisiøse planer om elektrifisering av de fleste former for transport, alt fra busser, ferger, tog til fly.

Brukte 11 år

Regionen har videre flere aktuelle nærings- og industriområder, der det planlegges blant annet større datasentre, batterifabrikker og produksjon av hydrogen. Skal man kunne levere mer kraft til Salten-regionen, er man derfor avhengig av at tilknytningen til det nasjonale nettet til Statnett styrkes.

I Sørfold skjer det det noe som er svært viktig. Den nye Salten transformatorstasjon til Statnett er der nøkkelen til en videre utvikling. Men den har også en lang historie bak seg. Det ble søkt om konsesjon til stasjonen i 2012, og det vil når stasjonen står ferdig i 2023 ha tatt 11 år fra konsesjon til anlegg er i drift.

Parallelt må Arva gjøre sitt med å styrke det regionale kraftnettet inn mot dette knutepunktet. Et knutepunkt som altså gir tilgang på mer kraft i regionen. Om det er nok gjenstår imidlertid å se. Tempoet i hele elektrifiseringen av samfunnet blir avgjørende.

– Det kan derfor fort bli aktuelt å måtte gjøre ytterligere forsterkninger av kraftnettet i området. Da kan det ikke ta 11 nye år fra en konsesjonssøknad er sendt til forsterkningen er realisert, poengterer Kjølstad.

Smart i nord

Arva har i bransjen sin kronikk vært med på å omtale hvordan de sammen med ledende aktører i industrien har etablert FoU-prosjektet Smart Senja. Et nordnorsk initiativ der formålet er å utvikle kunnskap om hvordan ny teknologi kan bidra til bedre utnyttelse av eksisterende kraftnett.

– Kunnskapen fra prosjektet vil nyttiggjøres i hele konsesjonsområdet til Arva, men også hos andre kraftnettselskap i Norge.

Men det er ikke nok å utnytte bedre det man allerede har. Om ikke mange år vil likevel kraftbehovet i regionen vokse så mye at nye nettanlegg må bygges.

Kjølstad peker på at det på Senja er et stort linjeprosjekt som forteller mye om at utfordringene vokser og vokser.

– Konsesjonsprosessene er lange, og har blitt mer utfordrende senere år. Prosessene for oppgradering av eksisterende linje Finnfjordbotn-Silsand og konsesjonsprosess for ny linje til Nord-Senja viser dette.

Ofte ender disse dilemmaene med at regionalnettet utvikles sprangvis. Blant annet er det slettes ikke enkelt å finne annen finansiering i form av kundeandel fra nye brukere.

Nytter ikke

Kraftselskapene understreker at de bidrar gjerne i diskusjonen om hvordan pengene skal skaffes, Samtidig er de tydelige på at det vil ikke nytte å lesse hele regningen over på eksisterende lokale nettkunder.

Derfor smeller de til med at ved å lage en nasjonal strategi kan man redusere risikoen for et «strømnett/nettleie»-opprør.

Kraftbransjen i Norge er heller ikke alene om å adressere den samme utfordringen. Køen av utfordringer vokser også i andre land.

– Flere land har identifisert tilsvarende problemstillinger – og jobber med å finne løsninger, herunder Sverige og Danmark.

Tilbake på Kjelling vet prosjektleder Storjord at det uansett venter mer arbeid for han. Nye trafoer og linjer må bygges. På Kjelling er neste etappe at det skal bygges en ny 132 kilovolts kraftlinje.

– Det er i alle fall nok å gjøre fram til jeg blir pensjonist, humrer Storjord.

Kommentarer til denne saken