Lik mulighet til kunnskap og utdanning er noe av det viktigste vi har i Norge. Det holder forskjellene i samfunnet nede, gjør det mulig for alle å ta en utdanning og gir oss den kompetansen vi trenger i samfunnet. Prinsippet om gratis utdanning har alltid stått sterkt i Norge, og når vi i Arbeiderpartiet forsvarer dette handler det om hvilket samfunn vi ønsker. Men forsøk på uthuling blir gjort med jevne mellomrom, og alltid begynner det med noe som høres ufarlig ut.

Norge er ikke alene i verden om å tilby gratis utdanning, men i mange land har dette prinsippet blitt forlatt. Resultatet er at unges mulighet til høyere utdanning ofte avhenger av om foreldrene tok høyere utdanning. Muligheter går i arv og økonomiske forskjeller setter seg i et samfunn. Vi trenger ikke se lenger enn til Storbritannia for å se resultatene av et klassedelt samfunn. For mange i Storbritannia er skolepenger på opp mot ti tusen pund en umulig sum å betale. Hvor mange færre sønner av en sykepleier eller døtre av en håndverker ville ha tatt høyere utdanning i Norge om det hadde kostet 120 000 kr i året?

Vi liker å tenke at gratisprinsippet står så stekt i Norge at det aldri vil bli utfordret, men det trengs bare noen endringer før dette begynner å forvitre. Nå, helt på slutten av høyreregjeringens andre periode, kommer de med et forslag om at etter- og videreutdanning kan koste penger. Dette skal gjelde for enkelte studier, men store endringer begynner alltid med mindre grep.

Forsknings- og høyere utdanningsminister fra Høyre, Henrik Asheim, mener at denne endringen ikke bryter med gratisprinsippet, siden folk kan ta opp lån for å betale for studiene. Lån er ikke gratis, og i en tid der flere burde få muligheten til å ta etter- og videreutdanning kan vi ikke gjøre det dyrt og vanskelig. Her sender Høyre regningen videre til vanlige folk eller til bedriftene.

Dette er ikke første gang Høyre har kommet med forslag om å innføre betaling for utdanning. Helt på slutten av Kristin Clemets tid som minister la hun og Høyre fram forslag om å innføre betaling for enkelte studier og snakket varmt om skolepenger som noe Norge trengte for å få bedre studenter. Da Høyre la fram sitt nye partiprogram for dette valget var ikke rett til gratis utdanning med. Høyre vil også ha skolepenger for utenlandske studenter.

Det er altså en reell debatt i Høyre om gratisprinsippet skal ligge fast.

Blir regjeringens forslag vedtatt vil det slå ekstra ille ut for Nordland og de delene av landet hvor befolkningen har lavt utdanningsnivå. Norge er helt avhengige av at flere tar etter- og videreutdanning, og det blir ikke mer sannsynlig om det må betales av bedriftene eller vanlige folk selv. Høyre forstår at dette ikke er populær og snakker derfor med lav stemme om dette, men det er et forslag som vil være begynnelsen på mer egenbetaling og uthuling av gratisprinsippet. Det kan virke ufarlig. Et forsalg som gjør det mulig for universitetene å tjene ekstra penger, men hvor lang tid tar det før det blir et krav om at universitetene må tjene egne penger. Universitetenes fokus burde være undervisning, forskning og utvikling, ikke å drive business oppimot bedrifter og vanlige folk.

Lik mulighet til kunnskap og utdanning er noe av det viktigste vi har i Norge, derfor må det forsvares når det angripes gang på gang fra høyresiden. Heldigvis er det et valg om ikke så lenge. Med en stemme til Arbeiderpartiet sier du ja til mer og bedre høyere utdanning – for alle.