«Det antas at Norske Kvinners Sanitetsforening vil omdøpes til Norske Personers Sanitetsforening», skriver Britt Lien i innlegget «Språkdysfori» i Klassekampen nylig. Det skulle ikke forundre meg.

Språk er i stadig endring. Det er likevel bemerkelsesverdig i hvilken grad transbevegelsen og dens støttespillere har klart å påvirke hvilke ord som brukes. Seriøse medier som Aftenposten og NRK skriver nå «kjønn tildelt ved fødselen» i saker om kjønnsdysfori. Helt etter transaktivistenes ordbok. Som om jordmødre og fødselsleger slår mynt og kron om den nyfødte er jente eller gutt. Også ordet «kvinne» omskrives, eller brukes ikke i det hele tatt. Alt som er spesifikke, biologiske kjennetegn for kvinner viskes ut.

Vi har sett dettidligere. Bare kapasitetsproblemer hos utvalget som utredet ny barnelov i 2020, gjorde at «mor» ikke ble byttet ut med «fødeforelder». Av hensyn til «juridiske menn som føder barn», som det heter. Men menn som føder barn er fortsatt kvinner, uansett hva de skrev på skjemaet de sendte inn da de endret juridisk kjønn.

Nylig hadde Norske Kvinners Sanitetsforening og organisasjonen Sex og samfunn et innlegg i Klassekampen, og som sitatet innledningsvis er en reaksjon på. I innlegget, som handler om gratis prevensjon, heter det «… personer som opplever kjønnsdysfori når de menstruerer». Personer som menstruerer? Har vi ikke et annet ord for det? For eksempel kvinner? En annen offentlig finansiert organisasjon, Helseutvalget, er ikke dårligere. Der heter det at «… uavhengig av kjønnsidentitet bør alle med livmorhals og som er mellom 25-69 år ta jevnlige livmorhalsprøver». Her snakker vi språkdysfori på høyt nivå. For hvem er det som har livmorhals; er ikke det kvinner?

Det er mange eksempler. Noen er bare til å le av, som at de tradisjonsrike kakemenn og ditto damer nå heter kakepersoner i Stortingets kantine. I andre tilfeller setter latteren seg fast i halsen. Produsenter av bind og tamponger markedsfører produktene til «personer som menstruerer». Det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet skrev i en artikkel i september i fjor at «Historisk er anatomien og fysiologien til kropper med vagina blitt neglisjert». Altså at kvinnehelse er blitt neglisjert. Kropper med vagina? Har vi ikke et ord for det også? Kanskje kvinner? Ordvalget i artikkelen vakte internasjonal oppmerksomhet. Både aktivister og fagfolk kalte «kropp med vagina» fornærmende og dehumaniserende overfor kvinner.

Det er selvfølgelig i beste, inkluderende mening at kvinner omtales som «kropper med vagina». Eller av redsel for å bli stemplet som tranfobe transhatere. Men i iveren etter å inkludere mennesker med kjønnsinkongruens, gjøres en annen gruppe usynlig. Som om helt vanlige kvinner og menn ikke også har en kjønnsidentitet. Den er i alle fall ikke viktig, ser det ut som. Én ting er hva twitteraktivister og subkulturer bruker av språk. Noe annet er det når seriøse medier og organisasjoner lar seg forføre av en tross alt bitte liten aktivistgruppe. Da blir det normdannende, og en bekreftelse på forestillinger som at menn kan menstruere og føde barn. Altså, damer, dette trenger vi ikke å finne oss i lenger.

Jeg har sagt det før, og jeg gjentar: Transfolk skal respekteres, lyttes til, tas på alvor og få den hjelpen de trenger. Ok? Til gjengjeld forventer jeg at den samme respekten vises den andre veien, og at rundt halvparten av Norges befolkning omtales som det de er: kvinner.