Gå til sidens hovedinnhold

Alida hadde et hemmelig ønske med opptreningen - 93-åringen gikk til Keiservarden

I vinter hadde Alida Jakobsen i Bodø så sterke smerter i føttene at hun knapt kunne bevege seg. Men i opptreningen etter sykehusoppholdet, satte hun seg et hemmelig mål.

Alida Albertine Jakobsen (93) er ikke typen til å sette seg ned. Helt siden hun var barn har hun hatt polynevropati, som har medført mye smerter i føttene. Men Alida Jakobsen har gått.

– Sykdommen gjør at jeg blir maktesløs i føttene, jeg blir ustø, og det er akkurat som jeg ikke kjenner underlaget. Men jeg har alltid visst at det ville bli enda verre om jeg ikke gikk. En lege har sagt til meg at hvis jeg ikke hadde vært så flink til å gå, så hadde jeg sittet i rullestol, forteller Jakobsen.

Men så – sist vinter – gjorde vær og føre det så vanskelig å gå med rullatoren ute, at 93-åringen ble sittende altfor mye i ro, forteller hun.

Ble sittende

– Snøen klebet seg fast til hjulene, og jeg kom ingen vei. Jeg var nesten bare inne, sier hun. Men legger til at hun noen dager gikk i trappene mellom etasjene i borettslaget i Hellmyrveien.

– Og det er vel seks etasjer? Spør fysioterapeut Kristin Felberg Jørgensen fra Bodø kommunes rehabiliteringstjeneste. Hun er én av dem som har hjulpet Jakobsen til å komme seg tilbake i form igjen. Nå møter de AN sammen for å si litt om hvor viktig det er å ikke gi opp og sette seg ned – selv når det butter skikkelig imot.

Foten sa stopp

– Det var i februar en gang at jeg lå i senga og ikke fikk til å røre den ene foten. Jeg tenkte først at nå har jeg fått slag, sier Alida Jakobsen.

Hun trykket på trygghetsalarmen, og det endte med at hun ble innlagt på sykehus. Senere var hun på Sølvsuper før hun kom hjem igjen. I april fikk hun besøk av Kristin Felberg Jørgensen og ergoterapeut Sigrid Sirijord Sæteren fra hverdagsrehabiliteringen. De kartla hennes situasjon og fikk høre hva som var hennes mål med opptreningen. Bakgrunnen for hverdagsrehabilitering er at de hverdagslige aktivitetene er viktige for å opprettholde vår funksjon.

Hadde ikke trua

Alida Jakobsen var i grunnen litt motløs da de kom. Hun, som alltid hadde vært så glad i å gå tur, hadde fått en knekk.

– Jeg tenkte at nå er jeg blitt så gammel og hadde ikke tro på at jeg ble bedre, forteller hun.

Men håpet var der likevel. Hun ønsket å bli så bra at hun igjen kunne gå ut med søpla, gå til butikken, komme seg ned/opp fra gulvet og gå lengre turer ute. Fem dager i uka fikk Alida Jakobsen trening eller fysioterapi, og det ga resultater. Styrke og førlighet kom litt etter litt tilbake.

Hvisket drømmen

– Og da satte jeg meg et hemmelig mål, smiler 93-åringen.

– Før, for mange år siden, gikk mannen min og jeg til Keiservarden hver søndag. Jeg hadde en lengsel etter å komme tilbake dit. Jeg begynte å tenke at alt er mulig hvis man trener og går på.

Etter hvert røpet hun drømmen sin til ergoterapeut og fysioterapeut.

– Du nesten bare hvisket det, husker Kristin Felberg Jørgensen.

– Og hva tenkte du som fysioterapeut?

– At da må vi jo bare begynne å gå mot Keiservarden.

Sterk vilje

Første gangen gikk de et lite stykke, neste gang litt lenger, og så på neste tur, var Jakobsen ustoppelig. Halvveis i bakken, satte hun fra seg rullatoren og fortsatte med staver.

– Jeg kjente at i dag er jeg i god form, så jeg bare gikk. Hver gang Sigrid spurte om jeg var sliten, sa jeg nei da, nei da. Jeg var så redd for å måtte snu.

– Det er ganske bratt opp Natoveien ...?

– Ja, du verden, men jeg hadde så lyst å se hva som var rundt neste sving, og så neste, og så var vi på toppen. Jeg var så glad! Det var nydelig vær og jeg kunne se over til Lofoten, sier hun. Det var der hun vokse opp.

– Men så skulle du ned igjen, også?

- Ja, men jeg tenkte at kommer jeg opp, så kommer jeg vel ned, ler Alida Jakobsen.

Og ned kom de. De hadde brukt fem timer til sammen, og hadde ikke hatt noe mat med. Men det gjorde ingenting, forteller hun. Det store målet var nådd 21. mai.

– Fikk mot

– Jeg fikk mot gjennom hverdagsrehabiliteringen. Jeg fikk trua tilbake på kroppen min, konkluderer hun.

Kristin Felberg Jørgensen skynder seg å si at Alida ikke er en typisk hverdagsrehabilitering-bruker. Hun er den første de har hatt på ti år som går på Keiservarden.

– Men vi synes det er så inspirerende både for andre eldre og alle oss som skal bli gamle en gang. Vi tenker også at dette er ett av mange eksempler på at rehabilitering er god økonomi. Det bidrar til at mennesker får hjelp til å mestre livene sine og klare seg selv, sier hun.

Alida Jakobsen er kommet tilbake til vanen med å gå. Hun er på tur hver dag, ulike runder fra en halvtime til to timer.

– Er det dårlig vær, går jeg mellom elingene, sier hun, og legger til at hun skal passe seg vel for å bli sittende for mye i ro, som hun ble sist vinter.

– Ikke farlig

– Gå, gå, gå, sier jeg! Selv om jeg har smerter, så gjør det ikke noe. Det er ikke farlig å gå, heller motsatt, slår hun fast, til enige nikk fra fysioterapeuten.

I tillegg til at det er bra for føttene, hjelper det på humøret, legger Alida Albertine Jakobsen til.

– Det å kjenne på luktene og se blomster og dyr, det gir meg livsmot, sier hun.

Hverdagsrehabilitering

  • Et tilbud til mennesker som nylig har hatt et fall i funksjon og har fått utfordringer med hverdagslige aktiviteter.
  • Personen må ha endringsvilje og -evne.
  • Tre ergoterapeuter og fire fysioterapeuter jobber med hverdagsrehabilitering i Bodø kommune.
  • De følger opp brukeren fem dager i uka i en begrenset periode.
  • Det er brukerens mål som er styrende. Typiske mål er dusjing, handle på butikken, gå i trapp eller hente posten.

Kommentarer til denne saken