Forventninger som får det til å sitre i kroppen, forventninger som får det til å svimle i hodet. forventninger som får tiden til å gå så alt for sakte.

Deilige forventninger, men også farlige forventninger.

For jo større forventningene er, jo større er også faren for at man blir skuffet. Faren for at utfallet blir noe helt annet enn det man forventet.

Likevel, eller kanskje nettopp derfor; jeg ville aldri vært uten forventningene, for om alt likevel skulle gå galt vil jeg i hver fall ha hatt dem å glede meg over.

Denne mandagen innledet Bodø/Glimt sesongen 2022 for alvor, med årets første trening. Og aldri har vel forventningene vært større foran et fotballår her i Bodø.

Visst har laget mistet flere sentrale spillere, men var det noe Glimt viste i fjor var det at dette er noe de takler aldeles utmerket.

I fjor var det en hel frontrekke som ble borte, i år er det sentrale defensive elementer som Fredrik Andre Bjørkan, Marius Lode og Patrick Berg.

Det gir en ny type utfordring, men på mange måter ligner den fjorårets: I 2020 var det angrepsspillet som imponerte mest, med 26 flere mål enn nest beste lag. I fjor var forsvaret Glimts styrke, med 15 færre innslupne mål en nest beste lag.

Igjen må altså Bodø/Glimt erstatte lagets kanskje beste og mest samspilte lagdel. De synes allerede å være på god vei.

Sampsted og Moe er fortsatt med, Høibråten, Amundsen og Kvile tar nye steg hver dag, Brice Wembangomo var i fjor en av eliteseriens åpenbaringer som back og en skadefri Sondre Sørlie kan bli en meget god erstatter for Bjørkan.

Ta med at Morten Konradsen også kan spille back, og det lukter ikke akkurat forsvarskrise før sesongen.

Den vanskeligste å erstatte defensivt kan faktisk bli Patrick Berg. Elias Hagen har mange av Patricks beste offensive, kvaliteter, og kanskje noen i tillegg, men virker klart dårligere defensivt.

Men det er noe som kan komme, og i tillegg kommer Gaute Vetti inn og styrker en midtbane som beholder Saltnes, Vetlesen og Fet.

Både Saltnes og Berg var borte deler av forrige sesong, Fet var mye småskadd og Vetlesen brukte lang tid på å komme seg inn i systemene. Likevel spilte laget noe av sin beste fotball uten dem, og nå er alle bortsett fra Berg tilbake for fullt.

Også i fjor mistet Bodø/Glimt sin fremste målscorer etter sesongen. Men tapet av Erik Botheim kan ikke sammenlignes med tapet av Kasper Junker.

Ikke misforstå, Botheim hadde en strålende sesong men hans 18 målpoeng kan ikke sammenlignes med Junkers 36. Tar man med resten av frontrekka som ble borte mistet Glimt totalt 95 målpoeng, mot altså årets 18.

Potensialet til de som skal erstatte Botheim er dessuten ekstremt stort. Problemet er at både Victor Boniface og Runar Espejord har vært svært skadeutsatte gjennom hele sine karrierer.

Men får de være skadefri har begge det i seg å score både 15 mål og mer i eliteserien.

Ta så med at Amahl Pellegrino fulgte Kasper Junker helt til slutten i kampen om å bli eliteseriene toppscorer i 2020, og får også han bli skadefri kan han fort gjenta noe lignende.

Og Ola Solbakken er i perioder briljant foran mål, han må bare bli litt mer stabil så blir han et enda farligere angrepsvåpen.

Det er altså ingen grunn til å senke forventningene foran årets sesong. I hvert fall ikke etter at den kanskje viktigste biten av dem alle falt på plass før jul; at hele trenerteamet - med Kjetil Knutsen i spissen - blir med videre.

Så er det noen usikkerhetsfaktorer også, som at årets sesong begynner rekordtidlig med europacupkamper mot Celtic alt i februar.

Men Molde viste i fjor vinter at det er mulig å slå fra seg mot gode europeiske lag i februar også, og Glimt får - som Molde i fjor - med seg en langt treningsopphold i Spania før de to kampene.

Det fine er dessuten at videre avansement i Conference League kun kan regnes som en bonus i årets sesong.

Korona snøt Bodø/Glimt for en nesten garantert The Double i 2020, siden cupen ble avlyst. Det kan de rette opp i til våren; for cupfinalen 2021 - der Glimt allerede er seriemester - spilles først da, og Glimt er i allerede klar for åttendedelsfinale mot Ålesund i mars.

Men de virkelige godbitene kommer til høsten.

Tar Glimt seriegull igjen i 2022 blir de kun det tredje laget i norsk fotballs historie som tar tre seriemesterskap på rad. Bare Rosenborg (to ganger) og Viking har klart det før.

Og i høst blir det også klart om Glimt tar den største pokalen av dem alle; en plass i gruppespillet i Champions League.

Veien fram dit er lang og hard, og det er mye som skal klaffe.

La det komme som det vil, akkurat nå er det uansett all grunn til å ha høye forventninger foran sesongen 2022. Jeg kjenner allerede at det sitrer i kroppen og jeg kan knapt vente på Celtic-kampen.

Og det kan ingen ta fra meg, uansett hvordan resten a sesongen blir...