I mars i år kom det videresendt en mail som burde fått meg til å sperre øynene opp, noe som også skjedde, men ikke godt nok. I nevnte mail refererer jernbaneeksperten Jørg Westermann (JW) i Norsk Bane AS til hans "10 bod - - -" som fulgte som vedlegg. Se 2. avsnitt nedenfor. Mens hovedbudskapet i vedlegget - en svært lønnsom Nord-Norgebane (NNB) - ble oppfattet, var en av de viktige årsakene oversett. Den følger her:

"Ein av konklusjonane er til dømes at ein moderat overgang frå fly til tog på relevante samband i, til og fra Nord-Noreg åleine vil gje ein togtrafikk som svarer til 40 % av all persontogtrafikk i heile Noreg i 2019 eller 250 % av trafikkauken ein venta av ei full utbygging av InterCity-sambanda på Austlandet."

Her har JW forkortet så hardt at noen faller av lasset. Fordi det er svært viktig at flest mulig ser hva dette innebærer, skal det utvides og omformuleres (se nedenfor) iht JWs betenkning; "10 bod for moderne baner i Nord-Noreg". Denne er tilgjengelig på nettet.

Han slår hull på vår gamle ide om at godstransport er det absolutt primære for NNB, mens persontrafikken blir en (kjær) bonus. Han knuser forestillingen om "Alt for lite folk oppi der!", og gjør det håpløst for motstanderne å 'glemme' godstrafikken i utredningene, og bare prate om 'for lite folk til at det kan lønne seg'. (Motstanderne hopper glatt over det faktum at 50 personer som reiser 200 km gir samme antall personkilometer (p/km) som 500 personer med 20 km reisevei).

Beregningene fra Norsk Bane AS viser at både personfrakt og gods vil være av slike dimensjoner at en bane til Tromsø, og gjerne Skibotn og Alta, trolig vil være nedbetalt etter noen ti-år. Dette betyr at NNB vil bli Norges nest mest lønnsomme bane, etter Ofotbanen, en bane der primærfunksjonen som malmbane, av forskjellige årsaker kan være truet.

Norsk Bane AS er selvsagt et privat foretagende som ser ting på sin måte, og har sin egen agenda, men det samme gjelder det private selskap, Asplan Viak, som sto bak 2019-utredningen. Der hadde de i tillegg myndighetenes uttalte motforestillinger mot NNB å forholde seg til.

Norsk Bane AS sine beregninger sier altså ovenfor, at en moderat overgang av passasjerer fra fly til moderne tog - internt i, og til og fra Nord-Norge - trolig vil gi mer enn dobbelt så mye persontrafikk på tog i nord som økningen av full InterCity-utbygging på Østlandet antas å generere. Eller sagt slik: Det vil gi ca 40 % av samlet persontrafikktall på norske tog i 2019. Og dette kommer altså i stor grad i tillegg til passasjertallet som tidligere var beregnet.

(Vi i nord bruker mye fly fordi vi ellers vil måtte være på reisefot store deler av livene våre).

Dette - sammen med et godsgrunnlag som slår alt annet på norske jernbaner, med unntak av Ofotbanen - er altså hva sentrale redaktører, forskere og ikke minst samferdsels- og statsministre dømmer ned i skoa! Det forteller hva vi har visst hele tiden. Det er IKKE hensynet til offentlig økonomi som ligger bak den massive motarbeidingen av NNB, men noe helt annet, hva det nå enn kan være.

Det er på tide at de politiske kretser som i sytti år har kastet bort store norske ressurser og mye av egen arbeidskraft, på å stoppe dette viktige, og i framtida uunnværlige og lønnsomme samferdselsprosjektet, at de nå tar bladet fra munnen og avslører grunnen til kalamitetene. (Samtidig må de kutte all trenering og få finansiering, trasévalg og konsekvensutredning i gang - helst i går - av hensyn til klimaproblematikken og framtidig næringsliv).

Det er noe dypt tragisk i selve situasjonen i Nord-Norge, om vi ser til nord-Sverige hvor lokale og regionale politikere jobber sammen med næringslivet for ny jernbane, samtidig som de tilbyr staten støtte og hjelp i arbeidet.

I Nord-Norge overlater uinteresserte områdepolitikere, (gjelder heldigvis ikke alle), arbeidet til folk som allerede har hatt et langt yrkesliv, og som også dekker utgiftene fra egne lommer. Her burde politikerne sørget for at dyktige folk jobbet for å virkeliggjøre dette påkrevde prosjektet. Det er f eks ikke overdrevet mye tilstedeværelse å spore fra det i 2020 nyetablerte Arktisk jernbaneforum. Deler av næringslivet danser selvsagt etter pipa til sine sørnorske eiere. Bortsett fra prisverdige og framsynte unntak, er det neimen ikke mye livstegn fra våre egne heller. Når politikerne knapt våger, og næringslivet likeså, forteller det om et svært press fra sentrale instanser for å bevare kolonistatus og minske folketallet, mens svulmende utklippsmapper de siste årene viser enormt engasjement for NNB fra befolkningen forøvrig.

La oss inderlig håpe at de vi valgte i høst har en integritet som får dem til å følge opp det som kanskje for enkelte var tenkt som valgflesk. Videre inn i klimakampen vil alle skjønne det svært mange idag forstår, men få hittil vil innrømme: Nord-Norgebanen er Norges i særklasse viktigste samferdselsprosjekt!