Gå til sidens hovedinnhold

Å vokse utenfor komfortsonen

Artikkelen er over 1 år gammel

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ett tusen personer i Nordlandshallen. Ser du dem for deg? Tenk deg at de ett tusen personene representerer hele verdens befolking som i dag er ca. 7,7 milliarder. Hvor mange av de ett tusen personene er norsk? Litt mindre enn en. James Arthur Baldwin (1924-1987) var en amerikansk poet, essayist, dramatiker og aktivist innenfor borgerrettsbevegelsen. Han skrev mye om bl.a. rasistiske problemer på 1900-tallet i USA. Han sa en gang: Jeg møtte mange personer i Europa. Til og med meg selv.

Å studere og leve i utlandet gjør at man som både student og menneske vokser. Kraftig. Det er en god del skritt som man da er nødt til å ta, utenom den egne kjente komfortsonen. Og - som vi vet er det kun på utsiden av komfortsonen som faktisk vokst finner sted. En av de forskrifter som Nord universitet og alle andre institusjoner innenfor universitets- og høyskolesektoren i Norge må følge heter Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning, også kallet studietilsynsforskriften. I § 2-2 Krav til studietilbudet står det følgende:

(7) Studietilbudet skal ha ordninger for internasjonalisering som er tilpasset studietilbudets nivå, omfang og egenart.

(8) Studietilbud som fører fram til en grad, skal ha ordninger for internasjonal studentutveksling. Innholdet i utvekslingen skal være faglig relevant.

Med andre ord: alle studenter i Norge som følger et bachelor- eller masterprogram skal ha mulighet for å dra på utveksling som en del av sin grad. For eksempel skal alle Nord universitets sine grunnskolelærerstudenter ha tilbud om å studere i utlandet på et nivå som relevant for studiet.

I min jobb som internasjonal koordinator ved Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag (FLU) ved Nord universitet har jeg sett mange eksempel på hvor mye en student har vokset etter og under et semester i utlandet. De, slik som James A. Baldwin, «møter seg selv» i møtet med andre mennesker i en annen kultur. I en tid der sterke strømninger av populisme ser ut til å regjere, både i Europa og på andre kontinenter, er det meget viktig at vi lærer oss kommunisere enda bedre – og møte hverandre. Å se en ny kultur «innefra», møte medstudenter fra andre land og kulturer utvikler et menneske på en unik måte. Det er ikke for ingenting som denne internasjonaliseringsordningen er stadfestet i studietilsynsforskriften.

Man har også forsket innenfor området. Flere undersøkelser peker i samme retning: det lønner seg å dra på utveksling. En av de største undersøkelsene innenfor området heter Erasmus Impact Study. Dette er en stor europeisk undersøkelse som viser at utveksling også har en positiv effekt på fremtidige jobbmuligheter ettersom den som drar på utveksling blant annet utvikler følgende personlige egenskaper: toleranse, selvtillit, nysgjerrighet og evne til problemløsning.

Norsk ungdom reiser mye i utlandet – men vi vet at det er en forskjell på hva man ser fra et hotellvindu og mellom det som man ser som utvekslingsstudent i et akademisk miljø. Antallet studenter som søker om å få reise ut vokser kraftig ved Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag. Dette er meget gledelig. Høsten 2019 studerte fem av fakultetets grunnskolelærerstudenter i Japan. De forteller om erfaringer av å være «den som kommer utefra», om hvordan det er å finne seg til rette i en ny kultur, tankemåte, språk, klima og omgivelse – og hva de tar meg seg videre inn i lærerutdanningen og på hvilken måte de vokser i sin profesjonsrolle.

I dag finnes det er rekke gode finansielle støtteordninger for å dra ut. Drar for eksempel en av FLUs grunnskolelærerstudenter til en av fakultetets mange samarbeidspartnere i Europa innenfor programmet Erasmus+ følger det automatisk et stipend på mellom NOK 4,000-4,600 per måned. Det er fantastisk at våre studenter her i Norge og ved Nord universitet har så gode rammer og ordninger for å kunne dra på utveksling.

Et norsk ordspråk lyder «Bare den som vandrer, finner nye veier». Ordspråket kan sikkert tolkes på mange måter, men i min forståelse av det ligger det noe av identitetsdannelse i det å vandre. Gjennom å vandre nye veier finner vi oss selv, danner vi/dannes vår identitet – i møtet med andre – i miljøer som også er nye for oss. Utveksling er også et eventyr. En av mine favorittforfattere, Paulo Coelho, sa en gang «Dersom du mener at eventyr er farlig, prøv rutine. Det er dødelig.” Det ligger noe i dette.

I 2024 er Bodø europeisk kulturhovedstad. Personlig er jeg, sammen med hele Bodø vil jeg tru, ufattelig stolt og glad over dette. Å være kulturhovedstad betyr mye positiv synlighet internasjonalt, på ulike nivåer: for eksempel innenfor idrett, kultur, business og utdanning.

Ett tusen personer i Nordlandshallen som representerer hele verdens befolking. Litt mindre enn en er norsk. Kanskje vi har noe å lære oss av de andre 999? Mange av dem vil nok besøke oss her i Bodø i 2024. Og: så har vi jo også her mye å dele med de 999!

Jeg gleder meg!

Med disse ordene ønsker jeg oss alle sammen et lærerikt og eventyrlig nytt år 2020!

Kommentarer til denne saken