Det var en gang tidlig i 80 årene. Som vanlig gikk ferieturen fra Sandnes til Kvalnes, – til reservemora vår, Elen Kvalnes og fiskerbonden Øivind Kvalnes. – Til deres lille jordteig ytterst mot havet i den lille bygda på Værøy.

Som ugift 19 åring tok Elen ansvar for tantebarnet sitt – Liv, da hun mistet mora si, – Sara Olsen – gift med Olaf Olsen – i difteri i 1943.

Det er høysommer. Den lille saueflokken hennes gresser i fjellskråningen over det trauste huset på sletta ut mot Vestfjorden.

Bestemor, som vi alle kalte henne, har stått opp fra middagshvilen og har kommet seg ut på den lille verandaen i andre etasje.

Sauene har lenge gløttet forventningsfull opp mot soverommet.

Da lyder det høylytt, ropende fra loftet til bestemor: Dogge, dogge, dogge. Kom så pæran. Kom å få mask! (søppel fra maskbøtta i kjøkkenet.)

Og lykkelige sauegnål, med skitne, viftende halestumper, stormer fram mot matmor: Bæ, bæ, bæ. Iblandet med takknemlig smatting, stormer de mot godsakene fra sola deres, – hu bestemor i Kvalnes.

Men bestemor hadde ikke bare godsaker til dyra sine!

Når kona mi ser tilbake på fostermor, Elen – og Kvalnes bygda hu vokste opp i, så er det takknemlighet som er det mest dekkende ordet!

Ingen hadde det så godt som meg, er gjennomgangstonen! Jeg fikk bøttevis med kjærlighet, sier hun. Dette takknemlige utsagnet går igjen, også nå når hun nærmer seg 80 år!

Vår kjære landsmoder Gro Harlem Brundtland, sa det slik engang: Det er typisk norsk å være god!

Måtte det også være typisk norsk å være takknemlig – for all godhet vi har mottatt både menneskelig og materielt gjennom mange år. Måtte det lyde et jordisk gjensvar fra hjertene våre. Æ vil være sola for alt som lever og trenger lys og varme!

Vår regjering har virkelig fått være ei takknemlig sol i di siste dagene, når den raust åpnet pengeboka på vidt gap med våpen til forsvar mot landerøveren Putin og til humanitær hjelp til Ukraina. Regjeringen gir solskinn og håp til et sønderbombet land. Til et folk som i disse dager må søke ly mot bomber og granater i kalde, mørke kjellere. Slik driver vi raus nabohjelp!

En får ikke stemmer i valgurna ved giverpolitikk, men kanskje en høster noe langt mer fruktbart. – Takknemlighet!

Så tilbake til den lille saueflokken på Kvalnes.

I Joh. 10.11 sier Jesus følgende: Jeg er den Gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.

Jesus ble satt til å være hyrdesol for alle bortkommende sauer! Raust vil han gi næring og glede! Også til sauer som har kommet seg bort i allslags villnis!

Betrakter du maten fra Guds «bøtte» for elendig mask?! Så trist! Da har du gått glipp av mange godsaker!

Kanskje du er på vei bort fra Godheten med utakknemlig, grinebiteri, hvor takknemlighet er blitt et glemt fremmedord.

Du er født inn i denne verden for å være sol for andre, la ikke griskhet og selvopptatthet slokke gnisten av godhet i ditt øye. – La ilden fra Guds fakkelbærer lyse opp livet ditt, slik som fra ho svigermor Elen Kvalnes fra Værøy – gjennom et langt liv!

Æ vil være sola di! sang ho Elen fra Kvalnes på Værøy!