Gå til sidens hovedinnhold

Å tro at «skam» og «ansvar» er synonymer vitner om en dyp bevisstløshet rundt ords betydning

Artikkelen er over 1 år gammel

Apropos Dette er et leserbrev, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Denne sommeren har jeg møtte Maurice Ravel på et bakeri i Kabelvåg.

Jeg har sett sola lyse opp glassmaleriene til katedralen i Chartres, og spist ved bredden av elva Saône.

Jeg har hørt Halvdan Sivertsen i Brønnøysund og studert Leonardo da Vinci i London.

Sommeren er bevegelsestid for de fleste av oss, og mine reiser har gått med tog, med båt, med bil og med fly.

Til alle tider og på alle steder totalt befridd for skam. Noe som sikkert gjør meg til et dårlig menneske i enkeltes øyne, men det lever jeg godt med.

«Flyskam» er et av våre mest brukte nyord. Det vil si, ordet er noen år gammelt, men det er i år det for alvor har kommet til Norge.

For meg er ordet det kanskje fremste eksempel på hvorfor deler av miljøbevegelsens retorikk når det gjelder klima er så virkningsløs når det gjelder stordelen av befolkningen.

For hvorfor skal jeg føle skam om jeg flyr til Helgeland, i stedet for å la meg trekke dit av dieseldrevne lokomotiver? Og hvorfor skal jeg skjemmes over å fly til Lofoten, i stedet for å kjøre?

Det handler åpenbart ikke om hva som er best for klimaet. For da burde man vel heller snakket om «transportskam», men det ordet er nok ikke like catchy.

I det hele framstår «flyskam» som en klassisk kreasjon fra et hipt kommunikasjonsbyrå, perfekt tilspasset en tid der politikken i økende grad styres av slogans, jingler og spinn.

Det er også nokså meningsløst å benytte ordet «skam» når det man egentlig vil er at folk skal ta ansvar sine klimavalg.

En av MDGs frontfigurer, Eivind Trædal skriver i VG at «hvis du er blant dem som blir provosert av ordet «flyskam»... så forsøk gjerne å bytte ut ordet «skam» med «ansvar».

Da blir faktisk mitt spørsmål: hvis du vil at folk skal ta ansvar, hvorfor ikke si det og heller snakke om «flyansvar»? Tror du at «skam» og «ansvar» er en slags synonymer?

Det vitner om en så dyp bevisstløshet rundt ords betydning at jeg - som lever av ord - provoseres sterkt. Det kan også forklare hvorfor miljøbevegelsens retorikk rundt klima så ofte framstår som hjelpeløs.

«Skamløs» kalte tre modige kvinner med innvandrerbakgrunn sin samling av historier om sosial kontroll.

Disse «skamløse jentene» har skjønt det miljøbevegelsen ikke evner å innse; ansvar er noe du tar selv, skam er noe du påføres av andre for å kontrollere adferden din.

Slik «synd» og «skam» gjennom over tusen år holdt kirken ved makta. Ved først å påføre deg skam, for deretter å gi deg syndsforlatelse. Slik at du deretter kunne fortsette å synde.

Det er nettopp det som blir effekten av flyskam. I stedet for å foreta seg reelt gjennomgripende endringer i sin klima-adferd, betaler folk seg ut av skammen gjennom en lett avlat; å fly litt mindre.

For det er jo ikke slik at skam får deg til å ta ansvar. Tvert om; skammen gjør at du slipper å ta ansvar.

For skammen kommer alltid utenfra, mens det vi trenger er en indre ansvarsfølelse for klodens framtid.

Det å påføre folk flyskam er i tillegg en individualisering av klimakampen, i en tid der vi tvert om trenger økt forståelse av at vi alene ikke endrer noe; klimakampen kan kun vinnes gjennom store, felles løft.

Slik vi sammen lar oss løfte av Ravels musikk og gotisk kirkekunst.

Begge deler gjør oss til bedre mennesker, og bedre mennesker er bedre i stand til å ta ansvar for sine liv. Og vår felles framtid.

Kommentarer til denne saken