I 2022 gikk konserthuset med et underskudd på 11,3 millioner kroner, og deler av det er dekket inn ved å bruke penger fra fond som blant annet er satt av til vedlikehold.

I dag er fondet på 23 millioner kroner, noe som ifølge kommunedirektør Kjell Hugvik er betydelig lavere enn behovet.

I sin innstilling om saken til torsdagens bystyre skriver Hugvik at dette er en utvikling som må endres hvis kommunen skal ha nok midler til å vedlikeholde konserthus og bibliotek.

Dette er det lett å være enig i: å ta penger fra et vedlikeholdsfond for å finansiere driften er - for å anvende en kjent metafor- som å pisse i buksa for å holde varmen.

Det ble en frisk Stormen-debatt i bystyret, med mange gode poenger.

Det er åpenbart riktig at deler av underskuddet bunner i den nye eierstrategien fra 2018. Da påla politikerne Stormen å ta en mer aktiv samfunnsrolle, med et klarere kunstnerisk grep om programmet.

Eller for å si det mer folkelig; Stormen ble pålagt å ta mindre kommersielle hensyn.

Å tro at det kunne skje uten at det både ga økte utgifter og reduserte inntjeningen er naivt.

Det er også riktig at det har tatt tid å få tilbake normaliteten etter pandemien, og det vil også ha rammet Stormen.

Men dette kan ikke forklare underskuddet alene. Det kan heller ikke kuttet på 1,75 millioner kroner i vår. Til det er underskuddet for stort.

Politikernes styringssignaler kom som skrevet alt i 2018, og det burde gitt Stormens ledelse og styre tid til å tilpasse driften. At så ikke skjede er faktisk deres ansvar.

Ville det gått ut over tilbudet de kunne gi befolkningen? Åpenbart. Og det ville vært et politisk ansvar.

I stedet for å plassere det ansvaret der det hører hjemme, velger man altså å gå løs på de fondene som skal sikre Stormens langsiktige overlevelse.

Slik ender både Stormen og deres eiere egentlig opp med å løpe fra hvert sitt ansvar, samtidig som de skylder på hverandre.

Det er et slags politisk svarteperspill som må opphøre snarest. For Stormen er ekstremt viktig for Bodø, både konserthuset og biblioteket.

Det krever både eiere og drivere som tar sitt ansvar på alvor, og sørger for en forsvarlig drift.

For politikerne betyr det å følge opp sine ambisjoner for Stormen med nok midler til at de kan realiseres. Eller så må ambisjonene reduseres.

For styret og ledelsene ved Stormen betyr det å innrette sin drift etter de økonomiske rammer som faktisk er gitt.

Hvor balansen mellom dette ligger må man kommer fra til gjennom en åpen dialog.

For man kan ikke fortsette med å pisse i buksa, uansett hvor sildrende varmt det kan føles akkurat nå.