Det var en fullt ut forståelig reaksjon, men ingen av 20-talls russerne som deltok på Barents Press´ årsmøte i Joensuu i april støttet Putin, eller invasjonen.

Tvert om, de var alle journalister fra opposisjonelle medier, mange av dem hadde til med måttet flykte fra Russland for å unngå fengsel.

Noe av det samme skjedde under årets Litteraturfestival på Lillehammer; påmelde ukrainere trakk seg da det ble kjent at også russere var invitert.

Selv om de inviterte russerne var nobelprisvinner Dmitrij Muratov og Navalnys pressetalskvinne Kira Yarmysh. Begge i eksil, og begge blant Putins mer kjente kritikere.

Som skrevet er ukrainernes reaksjon forståelig. Landet er utsatt for en ekstremt brutal invasjon og okkupasjon, sivile, kvinner og barn drepes hver dag, og stadig flere byer legges i ruiner.

Da kan det være vanskelig å skille den gode russer fra den onde russer. Men vi som ikke er direkte berørt av krigen bør faktisk makte det.

Det er derfor oppsiktsvekkende og et skritt i feil retning når UDI nå ber Justisdepartementet stramme inn på visumreglene for russere.

Det skyldes en sterk økning i antall russiske visumsøknader i det siste og en frykt for at mange av disse ikke vil ønske å vende hjem igjen når visumet løper ut.

Det vil fortsatt være mulig å få asyl for russere som er forfulgt, men for å få søke asyl må de altså først komme seg til Norge. Det er i praksis umulig om du ikke har visum. Det vil alle som har besøkt grensen i nord skjønne.

I et åpent brev til justisministeren ber sju norske, humanitære organisasjoner henne om ikke å stramme inn visumreglene. Blant de sju er Amnesty, Den norske Helsingforskomité og Norsk PEN.

Alle arbeider de med å støtte forfulgte opposisjonelle i ikke-demokratiske land, og de er klare på at dette vil gjøre livet klart verre for russiske motstandere av Putin.

De sju viser til at andre vestlige land har gått motsatt vei. Blant annet har USA gjort det enklere for russiske fagfolk å få innreise og opphold. Disse trenger ikke lenger å ha en avtale med arbeidsgiver først, noe som amerikanerne håper vil øke tilstrømmingen.

Det vil både gi disse menneskene trygghet og bidra til å tappe Russland for kompetanse, og dermed underminerer krigføringen.

Norge har fra dag én vært forbilledlig klar i sin fordømmelse av den russiske invasjonen. Vi har vært like klar på at denne fordømmelsen ikke gjelder russerne som folk, men deres politisk ledere.

Tidlige tendenser til mobbing av russiske barn er blitt slått ned på, og russiske opposisjonelle er blitt invitert til landet.

En generell innstramming i visumreglene vil sende det motsatte signal; det er nok at du er russer, så er du ikke lenger velkommen i Norge!

En ting er at Putin vil vite å utnytte dette i sin propaganda, men det sender også et mer direkte signal til den vanlige russer: selv om du skulle ha en kjæreste eller bror i Norge kan du bare glemme å besøke dem.

Og som turist er du i hvert fall ikke velkommen hit!

Ikke minst vil dette kunne ha en ytterligere nedkjølende effekt på de som er mot invasjonen i Ukraina. Kira Yarmysh anslår at det dreier seg ca 1/3 av befolkningen, et anslag også andre opposisjonelle har gitt.

Å nekte disse adgang til Norge dersom de skulle havne i myndighetens søkelys vil kun gagne Putin og bidra til å forlenge krigen i Ukraina.

Det er forståelig at den sterke økningen i russiske visumsøknader bekymrer UDI. Mange vil utvilsomt ønske å bli, og enkelte av dem kan til og med være agenter.

Men at mange russere forlater landet sitt så lenge Putin styrer, er noe vi bør støtte opp under, ikke motvirke.

Og det er mulig å hindre at dette blir en åpning før økt russisk etterretningsvirksomhet i Norge.

De sju organisasjonene peker på at de sammen har mange samarbeidspartnere i Russland som kan bidra med relevant visum-informasjon og en oversikt over utviklingen for utsatte grupper og personer.

De mener også utenriksdepartementet og Norges ambassade kan spille en viktig rolle her.

Norge og det norske folk har vist en stor åpenhet når det gjelder å ta imot ukrainske flyktninger fra krigen. Det står oss til ære.

Det er mer komplisert å åpne for flere russiske, politiske flykninger, både moralsk og praktisk. Men selv om disse ikke alltid risikere livet, risikerer de lange fengselsstraffer og tortur.

Det er derfor å håpe av justisministeren tar imot rådet fra de sju organisasjonene, og bevarer en mer fleksibel visumpraksis for russerne. Det er bare slik vi kan bidra til at utsatte russiske personer kan komme seg ut av landet.

For det er faktisk ikke vi som er invadert, og selv om vi bør ha stor forståelse for ukrainernes fortvilte raseri akkurat nå, bør vi holde hodet litt kaldere.