I løpet av kort tid skal kommunestyrene i Sørfold og Fauske fatte en av sine vanskeligste beslutninger på svært lang tid.

Det handler om ja eller nei til en videre utredning av Blastrs planer om etablering av et grønt stålverk, knyttet opp mot en en gigantisk vindmøllepark.

Det er særlig denne siste delen av planene som har uroet mange i de to kommunene. Samtidig som Blastr har vært helt klare på at uten kraften fra vindmøllene blir det intet stålverk.

Dermed har den nasjonale vindkraftkampen kommet til Salten for alvor.

Denne striden har blitt særdeles hard og bitter. Det preger også den lokale debatten.

Frontene er steile, og svært mange avviser totalt og prinsipielt grunnlag tanken om en eneste vindmølle i sin kommune.

Uavhengig av om slike vindmøller vil gi arbeidsplasser og bidra til å stoppe fraflyttingen.

Blant disse synes å være Senterpartiets kommunestyremedlemmer i Sørfold, som ifølge Saltenposten kommer til å stemme nei til en videre utredning av stålverkplanene.

Dette baserer de blant annet på et prinsippvedtak fra 2020 om at det ikke skal være vindkraftutbygging i Sørfold.

Stemmer alle Sps medlemmer nei, vil det antakelig gravlegge planene om et stålverk for godt.

En viss skepsis til Blastrs storstilte planer i Indre Salten er fornuftig. Både basert på ideen bak selve stålverket, og måten det skal skaffes kraft på.

Kraftbehovet er enormt og skal alt dekkes med vindmøller snakker vi om landets største utbygging av slik kraft på et sted.

Det er derfor fornuftig at politikerne tar seg tid til å tenke gjennom saken og vurderer alle sider ved den. For det er svært vanskelige avveiinger som skal gjøres.

Hvor realistisk er planene? Hvor mange arbeidsplasser kan skapes? Hvor kan vindmøllene plasseres? Hvor mye natur er man villig til å ofre? Hvordan takler man konflikten med reindrifta?

Det finnes ingen enkle svar på disse spørsmålene, og det er derfor det trengs en bred utredning av sakens alle sider.

Enkelte har uttrykt frykt for at en slik utredning kan binde kommunen til masta og tvinge dem til en utbygging uansett.

En formell konsekvensutredning kan ifølge enkelte juridiske eksperter ha en slik effekt, andre er uenige.

Det er derfor viktig at de folkevalgte sikrer seg godt politisk og juridisk handlerom etter en utredning.

Det kan for eksempel sikres ved å gi utredningen et annet navn og legge den annerledes opp en en formell konsekvensutredning.

Målt er uansett navn og opplegg å få alle fakta på bordet, slik at en kan fatte et best mulig vedtak.

Når enkelte hevder at man ikke trenger noen utredning fordi man allerede har alle de fakta man trenger er det uopplyst og mer basert på ideologi enn fornuft.

Skulle så en utredning viser at ulempene ved en utbygging er større enn fordelene vil AN være de første til å anbefale en skrinlegging av planene.

Men å skrinlegge dem uten å gjøre noen form for undersøkelser i forkant er å gamble med framtida til innbyggerne i to kommuner med et desperat behov for nye arbeidsplasser.