Gå til sidens hovedinnhold

Å overbevise folk om at AstraZenecas vaksine fungerer blir vanskelig etter alt som har skjedd

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Han er blitt utropt til det menneske i historien som har reddet flest liv. Den æren må han i så fall dele med mange andre, men det er ingen tvil om at den revolusjon Edward Jenner innledet har reddet milliarder av oss fra døden. Og gjør det fremdeles.

Ifølge WHO reddes hvert år 2-3 millioner liv på verdensbasis på grunn av rutinemessig vaksinasjon av barn, og Edward Jenner var den som knekte vaksinasjonskoden.

Dette gjorde han i 1796 ved å bruke virus av ufarlig kukopper til å skape antistoffer mot dødelig kopper. Derav navnet på den nye metoden, fra latin for ku - vacca.

Nå skal Jenners metode redde nye millioner, og ikke minst skaffe oss normaliteten tilbake. For vaksinasjon framstår nå som eneste metode for å stoppe koronaviruset.

Det forutsetter dog to ting; nok tilgang på vaksiner og at mange nok er villige til å ta dem. Og ikke før ser det første problemet ut til å løse seg, før det andre begynner å vokse.

Storbritannia har til nå vaksinert flest i Europa, fordi de tidlig fikk adgang til vaksiner. Men nå vokser vaksineskepsisen sterkt over hele landet. Lederen for en av vaksinestasjonene forteller The Observer at mens man før hadde kø av folk som ville vaksineres, dukket bare 40 av 140 innkalte opp dagen før.

Årsaken er den tvil som nå reises rundt AstraZeneca-vaksinen. Deler av den tvilen stammer fra funn gjort i Norge. Søndag ble det kjent at to mennesker til har dødd av blodpropp etter å ha motatt vaksinen.

Til sammen fem pasienter under 50 år har vært innlagt ved Oslo universitetssykehus med alvorlig blodpropp, og nå har altså tre av dem dødd. Norge opprettholder dermed sin stopp i bruke av AstraZeneca (AZ), det samme gjør Sverige og Danmark, mens resten av EU tar opp igjen vaksineringen.

Den ble aldri stoppet i Storbritannia, men folk der har også fått med seg det som har skjedd.

Dette er heller ikke første gang denne vaksinen er i trøbbel. At AZ prøvde å skjule feil under utprøvingen skapte et anstrengt forhold til smittevernmyndighetene i USA, der vaksinen ennå ikke er godkjent.

Problemer med leveransene førte til voldsom kritikk fra ledelsen i EU og mange EU-land. At vaksinen har en klart lavere virkningsgrad enn andre vaksiner førte til at helsearbeidere i Tyskland og Frankrike nektet å ta den. Og på toppen av det hele tyder mye på at den har relativt liten effekt på den sørafrikanske varianten av viruset.

Dette er ikke primært et problem for Norge. AZ skal bare levere 12 prosent av de vaksiner vi trenger framover, så det å stoppe bruken helt vil bare utsette vårt vaksinasjonsprogram med 1-2 uker.

For land i den tredje verden kan derimot dette være katastrofalt. AZ var tenkt som selve «arbeidshesten» til Covax, organisasjonen som er opprettet for å skaffe mellom- og lavinntektsland god tilgang til vaksiner.

Årsaken til at man valgte AZs vaksine er todelt; mens en dose Pfixer eller Moderna koster ca 100 kroner, koster AZ 10 kroner. Den kan dessuten oppbevares i en vanlig fryser, mens de to andre krever esktremt lave temperaturer.

Covax har alt bestilt to milliarder doser fra AZ til bruk i år. Mange av disse kan nå forbli ubrukt. Vi vet at folks tillit til egen statsmakt er lav i mange fattige land, og vaksineskepsisen stor.

En situasjon der rike, vestlige land avstår fra å bruke AZ, mens de tvinges til å gjøre det av sine myndigheter vil ikke dempe den skepsisen.

Det gjør den avgjørelsen norske myndigheter snart må ta enda vanskeligere: Gjenoppta bruken av AZ og risikere økt vaksinemotstand i Norge, eller stoppe helt og bidra til at Covax kan gå i dass.

Dette krever en balanse av ulike hensyn som smittevernmyndighetene så langt ikke har vært spesielt flinke til å skape. Til nå har nesten alt handlet om å hindre covid-dødsfall her og nå, uansett om det fører til flere dødsfall på andre områder over tid.

Gjør man dette igjen er svaret enkelt; vi setter AZ på en evigvarende pause og lar dødstallene fra andre land komme som de vil.

Problemet med det er at dette viruset er globalt. Uten en verdensomfattende flokkimmunitet vil det overleve og fortsette å mutere seg andre steder på koden. For så å kunne komme tilbake til oss i en form vaksinene ikke takler.

En mulig løsning er derfor en forsiktig gjenåpning her hjemme, der AZ forbeholdes grupper med lavere sjanser for blodpropp og muligens også grupper som ikke er smittet av den sørafrikanske varianten.

Det vil ikke utrydde all skepsis, AZ vil fremdeles være mindre effektiv enn de to andre vaksinene. Men det er ikke nødvendigvis avgjørende.

For når AZ bare har en effektivitet på 67 prosent (mot de to andres 95%) betyr ikke det at 33 av 100 vaksinerte blir smittet selv om de har vært vaksinert.

Virkningsgrad er nemlig en statistisk vurdering, der man veier vaksinen opp mot hvor stor sjanse du hadde for å smittes i utgangspunktet.

La oss si at den sjansen er 4 prosent (det kan virke nokså sannsynlig for covid). Da vil AZ-vaksinen redusere "smittefaren" til 1,3 prosent, mens Pfizer vil redusere den til 0,2 prosent.

Det ene tallet er klart lavere enn det andre, men 1,3 prosent smittefare utgjør heller ingen overhengende trussel.

Og bare for å ta det med: Om AZ bare gir 22 prosent beskyttelse mot den sørafrikanske varianten - slik en ny studie antyder - er det til sammenligning en smittesjanse på 3,5 prosent. Om vi igjen forutsetter at smittesjansen er 4 prosent uten vaksine.

Poenget er all alle disse vaksinene reduserer faren for å bli smittet. For ikke å snakke om faren for å dø eller bli alvorlig syk. Her er faktisk alle tre vaksinene omtrent like virkningsfulle. Selv i studien som viste at bare 22 prosent ble beskyttet mot smitte var det absolutt ingen som døde eller ble alvorlig syke.

I sum er det derfor ingen tvil om at selv AZ-vaksinen gir en uendelig bedre beskyttelse enn ingen vaksine.

Nå gjenstår det bare å overbevise folk flest om det, og det kan bli en vanskelig oppgave etter alt som har skjedd.

Vaksineskepsisen har funnes blant oss like lenge som vaksinene. I 1885 gikk for eksempel 20.000 mennesker i protesttog mot vaksinering i den engelske byen Leicester.

Stadig mer avanserte vaksiner og økt kontroll med bivirkninger har i de 125 årene etter gradvis redusert den skepsisen. Vårt problem er at vi ikke kan bruke i nærheten av den tiden om vi skal lykkes med å stoppe denne pandemien nå.

Kommentarer til denne saken