Vi har nå lagt bak oss black week, med helt uvirkelige tilbud på ting vi stort sett ikke trenger. I ukevis har vi hatt jul i butikker og to uker før jul selges julepynten på salg.

Samtidig leser vi at nesten en av fire voksne i Norge sliter med økonomien. Det vanskeligste er skammen som følger med å ha for lite penger. Ifølge en undersøkelse fra Danske Bank blir hver fjerde nordmann nedfor av å tenke på sin økonomi. Hver femte nordmann at de lever på grensen av hva økonomien deres tåler.

Det er tøffe tider, strømkrise, prisøkning og renteheving setter mange i en vanskelig situasjon. Mange er alene med ansvaret for barn og for hjemmet. Noen opplever sykdom, oppsigelse, samlivsbrudd og andre livsutfordringer. I Norge har vi i tillegg tatt imot en stor andel flyktninger det siste året. Mange er nå flyttet ut fra mottak og over i egen bolig og skal leve på sosialhjelp. Matstasjoner og matsentraler rapporterer om lange køer. Kirkens Bymisjon i Bodø har opplevd en markant økning av folk som ber om matutlevering – flertallet er enslige forsørgere og enslige. Når foreldre ikke har nok penger, rammes deres barn brutalt. Ifølge SSB lever om lag 115 000 barn i familier med vedvarende lavinntekt. I denne gruppen er innvandrere og enslige forsørgere overrepresentert. Fire av ti barn med innvand­rerbak­grunn lever i fattigdom. Antallet barn som lever i lavinntektsfamilier har tredoblet seg de siste 20 åra.

Barn skammer seg over å ta med venner hjem. De lyver seg syke for å slippe å gå i en bursdag med en gave som foreldrene ikke har råd til. De skulker sykkeldager og skidager på skolen. De «glemmer» adventsgaven til klassen og stjeler julegaven til læreren. De klager ikke på hodepine, for de vet at foreldrene ikke har råd til briller, og da går de heller glipp av hva som skjer på tavla. De «faker» på seg allergier for å slippe å handle på skolens vaffelsalg. De selger bilder av seg selv og spillet de fikk i fjor til jul. Og mange opplever utenforskap og ensomhet.

Men jula skal feires med brask og bram. Reklamene forteller oss hva vi ønsker oss, og hva vi trenger. Alle skal shoppe, være lykkelige og fylle sine enorme hus. Foreldre kjøper julegaver på kreditt som de skal betale ned de neste 3 årene – for det er tross alt ikke like vondt som å se sitt eget barn ikke høre til. Og foreldrene vet godt hvilken jakke eller veske som gjelder og at «alle» andre har den nye iPhonen.

Hvordan skal vi klare å stoppe dette? Kan vi drøfte dette med gaver? Hvem er det nødvendig å gi gaver til? Kan det være bedre måter å bruke pengene på? Trenger ungene 30 gaver – eller kan 30 stykker spleise på den ene gaven barnet ønsker seg? Skal barn gi gaver til klassekamerater og venner? Vil vi være med på å produsere enda mer søppel og forbruk ved at ungene våre løper ned kjøpesentrene på jakt etter billige artikler som ingen egentlig ønsker seg og som ødelegges eller havner i søpla neste dag? Og når poden har vokst ut av vintersko, jakke og skøyter – man hen få dette umiddelbart – eller kan hen ønske seg det til jul (selv om det er noe barnet trenger og kanskje uansett ville fått)?. Kan man kjøpe brukt og gi det i gave? Kan man dele eller låne ut julepynt? Kan man bytte? Hva med å dele på mat, kaker og opplevelser? Hva med å kjøpe solidariske eller veldedige gaver?

Jeg tror vi voksne må ta denne samtalen. Med andre voksne, andre foreldre, med egne barn og med vennegjengen. Det er vi som må bestemme og sette grenser. For oss selv, for egne barn og av hensyn til andre foreldre og barn.

Vi bor i et av verdens beste land. Men i disse dager går tusenvis av mennesker, store og små med klump i magen. De ligger våkne om natta, de mister matlyst og noen er i ferd med å miste hjemmet sitt, bilen sin, anseelsen hos andre og respekten for oss selv. La oss ta grep. La oss bidra til et samfunn hvor vi finner tilbake til menneskeligheten, solidariteten, omsorgen og respekten både for andre og for oss selv. Vi trenger alle å glede oss til jul.